Gå til hovedinnhold

MIFF og nazismen


Dette bildet dukker til stadighet opp i kommentarfeltene på Facebook-siden til Med Israel For Fred. Nå senest idag, 6. oktober, da denne skjermdumpen ble tatt. Det forteller oss både noe om historieløsheten og Arbeiderparti-hatet til  MIFFs medlemmer, og om betydningen av 22. juli-massakren på Utøya for israelvennenes verdensbilde.

Tegningen forteller oss at de som kritiserer Israel for undertrykkingen av den palestinske befolkningen, egentlig er tilhengere av nazismen (selv om de kanskje ikke vet det selv). Her er vi på samme nivå som Abid Raja, Trond Bakkevig og andre som bruker nazisammenligninger og brunskvetting som virkemidler i egen godhetsposering. Denne hangen til å stemple synspunkter man ikke sympatiserer med, som nazisme bunner i historieløshet og vitner om en økende infantilisering av det offentlige ordskiftet. Dette er en uheldig utvikling jeg har skrevet om tidligere.

I det kristensionistiske miljøet har jo aldri kunnskap om historie og samfunn hatt høy status, og følgelig har retorikken fra den kanten alltid vært infantil, uavhengig av den øvrige samfunnsutviklingen. I MIFF-narrativet er altså kritikk av Israel ensbetydende med nazisme. Nazisme er i sin tur ensbetydende med islamisme, eller islam («Islam og nazistene er den samme ånden med ulike forkledning»).

Nederst til høyre ser vi et fotografi som ble tatt 21. juli 2011. Det viser Jonas Gahr Støre (eller Judas Gahr Støre, som MIFFerne ynder å kalle ham) og AUF-leder Eskil Pedersen. I vår kontekst viser dette bildet at Arbeiderpartiet egentlig er nazi-og islamistsympatisører, og dermed landssvikere. Tidligere har det vært mye snakk i MIFFs nettfora om at Breiviks handlinger på Utøya var en slags straff for at AUF ønsker boikott av Israel. En ofte gjentatt linje er «den som velsigner Israel skal selv bli velsignet, og den som fordømmer Israel, skal selv bli fordømt». Dette er en anakronistisk parafrasering fra Bibelen, men det er tydelig at ideen om gudommelig straff står sterkt pro-Israel-miljøet.

Jeg skjønner at det er fristende å gjøre alt til et spørsmål om for eller mot nazisme (eller antisemittisme, som er Conrad Myrland og MIFF-ledelsens foretrukne skjellsord), men det fører ingen vei. Det er ganske enkelt ikke noe anstendige mennesker gjør hvis de ønsker å påvirke verden på en god måte. Alle norske partier, ikke bare Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet er nazister eller jødehatere i noens øyne. Det eneste man oppnår er å bagatellisere nazistenes forbrytelser mot menneskeheten og undergrave menneskerettighetene. Problemet er vel bare at det kanskje er nettopp det MIFF ønsker å gjøre?


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H