Gå til hovedinnhold

Om den sivilisatoriske kollaps som har gått oss hus forbi


Lever vi i en skinnvirkelighet? En fantomdimensjon som ikke har tatt inn over seg de katastrofale hendelsene som har rammet norsk og internasjonal politikk de siste årene, men som kun eksisterer som et ekko av tiden før Kollapsen? 

For det er nå hele seks år siden rikmannsklubben Høire dannet regjering sammen med rasistene i Fremskrittspartiet. Og nå har de jammen fått med seg homohaterne i Kristelig Folkeparti og judasene i Venstre på laget. Demonteringen av velferdsstaten og den nasjonale moral har nå pågått så lenge at det norske samfunnet for lengst burde ha gått opp i sammenføyningene. Og hva har skjedd med Norges posisjon som moralsk stormakt på den internasjonale scene? Etter alle solemerker burde den prosessen som begynte da Den Sosialdemokratiske Orden måtte gi tapt for nattvekterstat og rovdyrkapitalisme i 2013, nå ha resultert i sivilisatorisk kollaps. Hva har skjedd?

Og i 2017 inntok en evneveik neofascist Det hvite hus etter egentlig å ha tapt valget for Demokratenes kandidat. Denne antidemokratiske kvinnehateren og rasisten har brukt tiden sin på å bygge konsentrasjonsleirer ved den meksikanske grensen, skrive dumme Twitter-meldinger og støtte EU-motstandere i Europa. Dessuten nedprioriterer han NATO, trekker ut styrker fra Midtøsten og i det hele tatt synes å ivre for at USA fratrer sin rolle som verdenspoliti og... Hm... hvordan var dette igjen?

Som man ser, burde burde verden ha gått ad undas for lenge siden. Men likevel har ikke dette skjedd. Vi har ikke engang fått en bitteliten atomkrig. 

Tilsynelatende.

For den verden vi erfarer, kan umulig ha noe med den objektive, virkelige verden å gjøre. Kanskje er vi bare passive iakttagere av en kunstig simulert verden, som i filmen The Matrix? Eller er vi spøkelser i en spøkelsesverden som har gått glipp av sin egen tilintetgjørelse?

Hva har skjedd?


Illustrasjon: Thomas Cole, 1836


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H