Gå til hovedinnhold

Om den sivilisatoriske kollaps som har gått oss hus forbi


Lever vi i en skinnvirkelighet? En fantomdimensjon som ikke har tatt inn over seg de katastrofale hendelsene som har rammet norsk og internasjonal politikk de siste årene, men som kun eksisterer som et ekko av tiden før Kollapsen? 

For det er nå hele seks år siden rikmannsklubben Høire dannet regjering sammen med rasistene i Fremskrittspartiet. Og nå har de jammen fått med seg homohaterne i Kristelig Folkeparti og judasene i Venstre på laget. Demonteringen av velferdsstaten og den nasjonale moral har nå pågått så lenge at det norske samfunnet for lengst burde ha gått opp i sammenføyningene. Og hva har skjedd med Norges posisjon som moralsk stormakt på den internasjonale scene? Etter alle solemerker burde den prosessen som begynte da Den Sosialdemokratiske Orden måtte gi tapt for nattvekterstat og rovdyrkapitalisme i 2013, nå ha resultert i sivilisatorisk kollaps. Hva har skjedd?

Og i 2017 inntok en evneveik neofascist Det hvite hus etter egentlig å ha tapt valget for Demokratenes kandidat. Denne antidemokratiske kvinnehateren og rasisten har brukt tiden sin på å bygge konsentrasjonsleirer ved den meksikanske grensen, skrive dumme Twitter-meldinger og støtte EU-motstandere i Europa. Dessuten nedprioriterer han NATO, trekker ut styrker fra Midtøsten og i det hele tatt synes å ivre for at USA fratrer sin rolle som verdenspoliti og... Hm... hvordan var dette igjen?

Som man ser, burde burde verden ha gått ad undas for lenge siden. Men likevel har ikke dette skjedd. Vi har ikke engang fått en bitteliten atomkrig. 

Tilsynelatende.

For den verden vi erfarer, kan umulig ha noe med den objektive, virkelige verden å gjøre. Kanskje er vi bare passive iakttagere av en kunstig simulert verden, som i filmen The Matrix? Eller er vi spøkelser i en spøkelsesverden som har gått glipp av sin egen tilintetgjørelse?

Hva har skjedd?


Illustrasjon: Thomas Cole, 1836


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib