Gå til hovedinnhold

Kropp og vegetasjon

 


De minste bærer vann

Casper André Lugg

House of Foundations, 2022


Casper André Luggs lyrikk har vi tidligere omtalt på denne bloggen. Sted for løpende hjerte fra 2021 ble registrert med et skuldertrekk av vår anmelder, som forøvrig er identisk med den som skriver disse linjer. Hva slags reaksjon vekker så De minste bærer vann? Ingen videre. 


(Boken består av 41 korte tekster som alle er på mellom to og åtte linjer. Boken er delt inn i fire avdelinger, hvorav de tre første ikke har noen form for formal eller innholdsmessig egenart i forhold til hverandre. Kun den fjerde skiller seg ut fra resten. Den består nemlig av ni «brev» der Lugg benytter seg av konvensjonell punktuasjon. Der begynner han også setningene med stor forbokstav. I de resterende tekstene er det kun små bokstaver og bare unntaksvis skilletegn, og da kun spørsmålstegn. 


Linjene i tekstene i de tre første avdelingene er korte, sjelden mer enn fire ord. Ofte avbrytes setningene uten å å fullbyrdes, som språklig coitus interruptus, slik at meningsinnholdet blir hengende i luften. Dette er også betegnende for diktsamlingen sett under ett. Det er mye luft og lite materie. 


Lugg har en temmelig begrenset motivkrets i diktene sine. Det meste har med vegetasjon og vann å gjøre. Kanskje han prøver å si noe om naturen? Hvem vet? Samtidig er kroppen også tilstede i disse tekstene i form av kroppsdeler som ankler, midje, hånd og hode. Kanskje han prøver å si noe om forholdet mellom subjekt og omgivelser, eller natur og menneske? Men hva dette «noe» er, er ikke lett å si.


Det finnes et lyrisk jeg her, men det er blekt og innholdsløst, intet mer enn et ord som tidvis dukker opp blant blader, lyng og trær. Kanskje det er ment som en slags motsetning til «vitnet» som er nevnt noen ganger? I en av tekstene heter det at «det første vitnet / ser det første vitnet». Et «du» som ser ut til å stå i intim forbindelse med «jeg», møter vi også i et av «brevene». «Du tilhører en del av meg, som ikke overvåkes av jeget.»)


Alt i alt er dette en tekstsamling med et solid underskudd på innhold. Vi betviler ikke at det var lystbetont for forfatteren å forfatte disse tekstene, men det er vanskelig å anbefale noen å bruke 200 kroner på denne lille boken. Det er nesten fem kroner pr. dikt. Det er de ikke verdt.


Det er kanskje mer matnyttig å bruke de ti minuttene det tar å lese boken, på å slå av en prat om været med naboen.



Foto: Wikimedia Commons


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...