Gå til hovedinnhold

Et rop om hjelp fra Norges mest sårbare minoritet

 

Adolf Hitlers globus.


Vi har mottatt et tankevekkende leserbrev fra tre representanter for en av Norges mest sårbare minoriteter. Vi publiserer brevet i sin helhet. Vår første innskytelse etter å ha lest brevet, var å oppfordre til debatt, men ved nærmere ettertanke tror vi det er mer bedre å fraråde debatt av hensyn til innsenderne og den sårbare gruppen de representerer. Derfor skrur vi også av kommentarfeltet på dette innlegget.


Kjære Würmstuggu


Vi tilhører Norges mest sårbare minoritet. Dette er vårt rop om hjelp. Hver dag opplever vi hets og latterliggjøring. Hver dag kjenner vi på omkostningene av leve i utakt med majoritetssamfunnet. Hele kulturen er fiendtlig innstilt mot oss og vår eksistens. Vi anklages for å spre løgner. For å hjernevaske barn. For å være en ideologisk aktivistbevegelse som søker å undergrave sannheten, ja all rasjonalitet overhodet. Bare fordi den sannheten vi ser, ikke korresponderer med majoritetens narrativ.


Vi merker det hver dag. Hvordan språket vårt, kulturen vår, ja, hele sivilisasjonen vår er gjennomsyret av en hvit, eurosentrisk ideologi som gradvis har kolonisert hele verden og nå truer med å utrydde alle som våger å kritisere den. Barn lærer om «jordkloden», om å reise «jorda rundt», om å «grave seg ned til Kina», om «down under». Språket vårt er fullt av uttrykk og idiomer som eksisterer for å underbygge et ideologisk konstruert bilde av hvordan verden ser ut. Vi snakker om rund jord-teorien. 


For et par tusen år siden var dette kun en fringe-teori som ingen tok seriøst, men etter noen århundrer med stadig større oppslutning blant hvite makthavere, og befestet med våpen, kristendom og kolonialisme ble den eksportert til hele verden. Der torpederte den de gamle kosmologiene og gjorde stolte kulturfolk fra Marrakesh til Manilla, fra Kairo til Cape Town, og fra Alaska til Patagonia til slaver av verdens hvite maktsentrum. For rund jord-teorien handler om euro-normativitet. Om hvit makt.


Sannsynlig tilhører du som leser dette, denne euro-normative majoriteten. Dere er så fast overbevist om at dere har rett når det gjelder spørsmålet om jordas form, at dere ikke aksepterer avvik fra normen. Dere kalles oss som mener at jorda er flat, for konspirasjonsteoretikere, idioter og sinnsforvirrede, men er dere egentlig noe bedre selv? Hvorfor er dere redde for oss? Hvorfor kan dere ikke akseptere oss? Er vi virkelig en trussel for dere?


Dere viser ofte til vitenskapen når dere legger ut om rund jord-teorien. Dere sier at vi er anti vitenskap. Men det dere glemmer, er at kun i et fåtall av de vitenskapelige disiplinene spiller det sfæriske verdenssynet en viktig rolle. Hvilken rolle spiller jordens form i filologi, litteraturvitenskap, kjønnsforskning, kritisk raseteori, etnologi, hvithetsstudier, ernæringsfysiologi, skeivhetsstudier, fat studies og naturmedisin, bare for å nevne noen eksempler? Vi er slett ikke vitenskapsfiendtlige, vi er bare sannhetssøkere. Og vår intuisjon forteller oss at vår sannhet er rett. Det kan ikke dere gjøre noe med.


Vi krever ikke så mye. Bare anerkjennelse for vårt syn. At vi har rett. Er det for mye å forlange? Når dere avviser vårt syn på jorda, avviser dere også oss. Som mennesker. Det er noe veldig ytre høyre over deres vektlegging av naturvitenskapen og fysikkens mekaniske verdenssyn i deres monomane propagandakjør. Adolf Hitler var en av historiens mest kjente tilhengere av rund jord-teorien. Det er for eksempel en kjent sak at han holdt seg med en spesiallaget globus på kontoret sitt. Også Vladimir Putin skal være tilhenger av denne teorien. Er det virkelig sånne folk dere vil være i selskap med? Vil dere også fjerne oss? For til syvende og sist handler ikke dette bare om hva vi mener, men om hvem vi er. Vi ønsker bare aksept og anerkjennelse. Forsøk på å utrydde minoriteter og folk som tenker motstrøms, er velkjent fra historien. Er det rart vi er redde?


Ivan Tømmerbakken

Siri Nordberg

Lukas Beatrice Søderlind,

Norsk Flat Jord Selskap



Foto: Wikimedia Commons

https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.en


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H