Gå til hovedinnhold

Bork-Man revisited: Andre runde!

 


JOHN GABRIEL BORKMAN

Annen akt


Vi fortsetter vår liveblogging fra Henrik Ibsens stykke fra 1896. Fikk du ikke med deg første runde, kan du lese her.


Enter: The Bork-Man! Ja, i denne akten er det banksjefen selv som spiller hovedrollen. Det hele foregår i værelset, eller snarere den rikt utsmykkede «store fordums pragtsal», ovenpå, der han i åtte år har isolert seg fra verden. Det er på tide å bli kjent med den ambisiøse, men falne mannen som har gitt navn til dette stykket. Her er det hans egne ord vi får høre.


Akten består i hovedsak av to konversasjoner. Først er det Vilhelm Foldal som er innom. Han er Borkmans eneste venn, en stakkarslig type, en diktersjel, lojal, og en god støtte for banksjefen gjennom den tunge tiden. Men han har liten tro på at vennen kan gjøre comeback i det respektable borgerskap. Samtalen er innom flere temaer, blant annet kvinner, om hvilke Borkman utbasunerer: «Å, de kvinder! De fordærver og forvansker livet for os! Forkvakler hele vor skjæbne, - hele vor sejersgang!» Avslørende ord som underbygges videre i aktens annen halvdel. Etter at de to fornærmer hverandre, forlater Foldal huset. 


Og inn kommer Ella Rentheim. Joda, nin mistanke var korrekt. Hun har faktisk hatt et lidenskapelig forhold til Borkman, men han ofret hennes kjærlighet for sin store gjerning i finansverdenen. Alt dette og meget mer, blant annet Ellas sykdom, hennes ønske om å «få tilbake» Erhart og ellers om det kompliserte forholdet mellom to tidligere elskerne, får vi vite i denne akten, som, før jeg glemmer å nevnebdet, bringer mine tanker hen til den ulykkelige kjærlighetshistorien i «Når vi døde vågner». Rett før teppefall kommer fru Borkman inn i rommet og erklærer overfor sin søster at hun slett ikke er villig til å dele sin sønn med noen. 


The plot thickens. Karakterene har fått kjøtt på bena, og Borkman har blitt sluppet løs på publikum. Han er temmelig usympatisk i all sin følelskalde, stormannsgale velde. Han innrømmer gladelig at han søker makt, og at han er villig til å ofre både egen og andres lykke for å vinne den. Man ser litt av det nietzscheanske overmennesket som jeg også så i Doktor Stockmann i denne figuren. Men jeg skal ikke være for kategorisk i min dom over Borkman. Det virker nemlig som den forhenværende banksjefen, som «vilde vække alle guldets slumrende ånder» og kan høre malmen synge, fortsatt har mange hemmeligheter på lur. 


Følg med videre!



Illustrasjon: Felix Vallotton, 1894

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da