Gå til hovedinnhold

Bork-Man revisited: Andre runde!

 


JOHN GABRIEL BORKMAN

Annen akt


Vi fortsetter vår liveblogging fra Henrik Ibsens stykke fra 1896. Fikk du ikke med deg første runde, kan du lese her.


Enter: The Bork-Man! Ja, i denne akten er det banksjefen selv som spiller hovedrollen. Det hele foregår i værelset, eller snarere den rikt utsmykkede «store fordums pragtsal», ovenpå, der han i åtte år har isolert seg fra verden. Det er på tide å bli kjent med den ambisiøse, men falne mannen som har gitt navn til dette stykket. Her er det hans egne ord vi får høre.


Akten består i hovedsak av to konversasjoner. Først er det Vilhelm Foldal som er innom. Han er Borkmans eneste venn, en stakkarslig type, en diktersjel, lojal, og en god støtte for banksjefen gjennom den tunge tiden. Men han har liten tro på at vennen kan gjøre comeback i det respektable borgerskap. Samtalen er innom flere temaer, blant annet kvinner, om hvilke Borkman utbasunerer: «Å, de kvinder! De fordærver og forvansker livet for os! Forkvakler hele vor skjæbne, - hele vor sejersgang!» Avslørende ord som underbygges videre i aktens annen halvdel. Etter at de to fornærmer hverandre, forlater Foldal huset. 


Og inn kommer Ella Rentheim. Joda, nin mistanke var korrekt. Hun har faktisk hatt et lidenskapelig forhold til Borkman, men han ofret hennes kjærlighet for sin store gjerning i finansverdenen. Alt dette og meget mer, blant annet Ellas sykdom, hennes ønske om å «få tilbake» Erhart og ellers om det kompliserte forholdet mellom to tidligere elskerne, får vi vite i denne akten, som, før jeg glemmer å nevnebdet, bringer mine tanker hen til den ulykkelige kjærlighetshistorien i «Når vi døde vågner». Rett før teppefall kommer fru Borkman inn i rommet og erklærer overfor sin søster at hun slett ikke er villig til å dele sin sønn med noen. 


The plot thickens. Karakterene har fått kjøtt på bena, og Borkman har blitt sluppet løs på publikum. Han er temmelig usympatisk i all sin følelskalde, stormannsgale velde. Han innrømmer gladelig at han søker makt, og at han er villig til å ofre både egen og andres lykke for å vinne den. Man ser litt av det nietzscheanske overmennesket som jeg også så i Doktor Stockmann i denne figuren. Men jeg skal ikke være for kategorisk i min dom over Borkman. Det virker nemlig som den forhenværende banksjefen, som «vilde vække alle guldets slumrende ånder» og kan høre malmen synge, fortsatt har mange hemmeligheter på lur. 


Følg med videre!



Illustrasjon: Felix Vallotton, 1894

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H