Betraktninger rundt en gammel kamel og en våpenfør mann ved navn Rio

 

Tex Willer nr. 705

«Vancouver»

av Pasquale Ruju og Corrado Mastantuono

Egmont, 2023

Rio

av Doug Wildey

Comico, 1987

Det er på tide med western i Würmstuggu igjen, nærmere bestemt narrativer fra den vestlige halvdel av det nordamerikanske kontinent i annen halvdel av det 19. århundret, fortalt med en kombinasjon av statiske, todimensjonale bilder og tekst. Herunder vil to slike utgivelser, en fra spaghettiens hjemland og en fra den vestlige halvkule rikeste, frieste og mektigste land, omtales. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter.

Med «Vancouver» ruller Pasquale Ruju og Corrado Mastantuono ut første episode av en ny tredeler med handling fra den kanadiske vestkysten. Kit Carsons gamle flamme Angela (som forresten er aldeles for ung for vår «gamle kamel») tilkaller våre helter etter at hun og ektemannen har blitt angrepet på gaten. Situasjonen eskalerer ytterligere før våre venner når frem til Vancouver. Historien er ikke spesielt original, men et interessant mysterium med godt driv begynner å ta form. Det er flust med gode actionscener, og vi introduseres for et interessant persongalleri. Dessuten er det mye lun humor i samspillet mellom rangerne. Joda, Ruju leverer solid håndverk. 

Men det jeg virkelig fester meg ved her, er de utsøkte tegningene til Mastantuono, som vi ikke har sett noe til siden nr. 671-672 (som også utspilte seg i Canada). Han har en en imponerende kontroll over streken sin og overlater absolutt ingenting til tilfeldighetene. De detaljerte bakgrunnene er overbevisende, enten det er snakk om villmarksscener eller gater og innendørsscener. Komposisjonene er preget av dramatiske vinkler og en finfin utnyttelse av sort-hvitt-formatet. Mastantuono sparer ikke på blekket. Figurene er varierte og lette å skille fra hverandre med hensyn til kroppsbygning og bekledning, og ansiktene er utrolig levende og uttrykksfulle. Det virker som han bruker mye fotoreferanse, for tusjstrekene hans maner frem karakterer som ser ut til å ha et virkelig sjelsliv. Legg for eksempel merke til den subtile melankolien i Carsons ansikt i den andre flashback-sekvensen. Gamlefar er visst ikke bare en bekymringsløs og litt lattervekkende skjørtejeger. For en gangs skyld kjøper jeg at hans kvinnekjærhet faktisk har substans. Det blir interessant å se hvor denne historien går videre.

Mens vi er inne på sublimt tegnede westerntegneserier, synes jeg nesten jeg må nevne en annen tegneserie jeg lot meg underholde av forleden dag, nemlig Rio av veteranen Doug Wildey. Dette albumet fra 1987 består av tre episoder som gikk som føljetong i Epic Monthly i 1983-84. 

Historien handler om en forhenværende revolvermann som har begynt å jobbe for regjeringen for å få slutt på nedslaktningen av bison fra jernbanen på prærien. Men Rio vikler seg inn i vanskeligheter. Han blir beskyldt for mord og blir nødt til å komme seg vekk for redde sitt eget skinn og for å fnne morderen. Plottet er enkelt, men det er mest et rammeverk for tre intense historier som egentlig kan leses på egenhånd. Den første foregår i Wyoming, den andre i apache-land i sørvest, og det avsluttende historien utspiller seg i Mexico. 

Men også her er det det tegningene som imponerer meg mest. Wildey har en mye «skitnere» stil enn Mastantuono, det gjelder for så vidt også historien så vel som tegningene, og selv om begge legger vekt på kontrast mellom lys og skygge, er det en mer impresjonistisk tilnærming hos Wildey. Han bruker i mye større grad skraveringer og raster for å representere de varierende lysforholdene figurene. Tegningene kunne godt fungert i sort-hvitt, men Wildey har valgt å bruke farver i tillegg. Resultatet er slående. En nydelig serie ev en av de gamle mesterne innen amerikanske tegneserier. Check it out!

Det finnes også et par andre Rio-album (hvorav jeg har lest i hvert fall ett) samt en komplett samling som kom ut for ca ti år siden.