Gå til hovedinnhold

Bokomtale: Ho mor å hann far

 


Eirik Skrede

Ho mor å han far

Tiden, 2023


«Ho mor å hann far» ær Æjrik Skredes andre dikktsammling. I dikktne fårteller hann åmm åppvekkstn sin i Nor-Nårrge, å sæli om besstefårreldrene, såmm tydlivis har spillt en vikkti rålle i live hanns. Tittellens «ho mor å han far» refererer til bestemoorn og bestefaarn, ikke moorn og faarn, for di benevvnes nemlig som «mor mi» og «far min». Jæjj må innrømme att jæjj synntes dette var litt fårrvirrende i startn, men de tok ikke så lanng tid før jæjj såmm leser ble kommfårttabell me den uortodåkse orbruken (såm etter va jæjj fårstår ikke er uvanli der åppe i nor). 


Det lyriske jæjjet fårteller alltså åmm familien sin å sæli bestefaarn, en nornorsk fiskerbonne me høj arrbeidskappassitet å mye tid til familien. Vi får utdrag livshistorien hans fra en barndåmm i kommelie kår å frem til hans død, alt sammen sett jennom datteshønnens øjne. Jæjj må æli innrømme at «hann far» fremstår såmm en gannske stereotypisk, jornær å litt «gæærn» norlenning, men nå ær de jå så at stereotypier åfte blir nettåpp de forddi di har rot i virrkliheten. Uannsett ær de mye varme å kjælihet, samt en go dose humor, i Skredes litterrære porttrett a bestefaarn. Ja, fårr «ho mor» blir alldri no mer enn en bakgrunnsfigur i disse tekstne.


Borttshett fra åppsett å linjeinndeling ær de ikke mye såmm minnerr åmm lyrrikk i disse tekkstne. De ær i hovedsak korte prosasnutter som til sammen danner en lang, åmm enn fraggmenntarisk forttelling, sell åmm denn vissuelle utfårmingen å fravære a norrmal tæjnsettinng sinngnalisserer poesi. Jør de noe me åpplevelsen a tekstene? Ikke gått å si. 


Ve sidn a de innhållsmessige i tekstne ær de denn særegne årttograffien såmm jør stærrkest inntrykk, utn at jæ ska gå nærmere inn på åmm de ær på gått eller vonnt. Men Skrede benytter sæjj a et ganske konsekvent trannskrippshonssystem, (såmm jæjj i hærværende tekkst har fåshøkt å åverføre till mitt eget talemål) som jør de lett å høre dialekkten for sitt inndre øre. Tilfører dette tekksten noe av betydning. Ijenn: Ikke gått å si.


Viss du ær interressert i familien å åppvekstn til fårfattern og i tilllegg synes de ær hæli me dialekt, kann de gått tenkes at du vill sette pris på denne bokutjivelsn. Viss ikke, vil du kanshe fåretrekke å bruke tidn på noe aant. Det går jo mye fint på teve fårr tidn, sies de.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da