Eirik Skrede
Ho mor å han far
Tiden, 2023
«Ho mor å hann far» ær Æjrik Skredes andre dikktsammling. I dikktne fårteller hann åmm åppvekkstn sin i Nor-Nårrge, å sæli om besstefårreldrene, såmm tydlivis har spillt en vikkti rålle i live hanns. Tittellens «ho mor å han far» refererer til bestemoorn og bestefaarn, ikke moorn og faarn, for di benevvnes nemlig som «mor mi» og «far min». Jæjj må innrømme att jæjj synntes dette var litt fårrvirrende i startn, men de tok ikke så lanng tid før jæjj såmm leser ble kommfårttabell me den uortodåkse orbruken (såm etter va jæjj fårstår ikke er uvanli der åppe i nor).
Det lyriske jæjjet fårteller alltså åmm familien sin å sæli bestefaarn, en nornorsk fiskerbonne me høj arrbeidskappassitet å mye tid til familien. Vi får utdrag livshistorien hans fra en barndåmm i kommelie kår å frem til hans død, alt sammen sett jennom datteshønnens øjne. Jæjj må æli innrømme at «hann far» fremstår såmm en gannske stereotypisk, jornær å litt «gæærn» norlenning, men nå ær de jå så at stereotypier åfte blir nettåpp de forddi di har rot i virrkliheten. Uannsett ær de mye varme å kjælihet, samt en go dose humor, i Skredes litterrære porttrett a bestefaarn. Ja, fårr «ho mor» blir alldri no mer enn en bakgrunnsfigur i disse tekstne.
Borttshett fra åppsett å linjeinndeling ær de ikke mye såmm minnerr åmm lyrrikk i disse tekkstne. De ær i hovedsak korte prosasnutter som til sammen danner en lang, åmm enn fraggmenntarisk forttelling, sell åmm denn vissuelle utfårmingen å fravære a norrmal tæjnsettinng sinngnalisserer poesi. Jør de noe me åpplevelsen a tekstene? Ikke gått å si.
Ve sidn a de innhållsmessige i tekstne ær de denn særegne årttograffien såmm jør stærrkest inntrykk, utn at jæ ska gå nærmere inn på åmm de ær på gått eller vonnt. Men Skrede benytter sæjj a et ganske konsekvent trannskrippshonssystem, (såmm jæjj i hærværende tekkst har fåshøkt å åverføre till mitt eget talemål) som jør de lett å høre dialekkten for sitt inndre øre. Tilfører dette tekksten noe av betydning. Ijenn: Ikke gått å si.
Viss du ær interressert i familien å åppvekstn til fårfattern og i tilllegg synes de ær hæli me dialekt, kann de gått tenkes at du vill sette pris på denne bokutjivelsn. Viss ikke, vil du kanshe fåretrekke å bruke tidn på noe aant. Det går jo mye fint på teve fårr tidn, sies de.
Kommentarer
Legg inn en kommentar