Bokomtale: Ho mor å hann far

Eirik Skrede

Ho mor å han far

Tiden, 2023

«Ho mor å hann far» ær Æjrik Skredes andre dikktsammling. I dikktne fårteller hann åmm åppvekkstn sin i Nor-Nårrge, å sæli om besstefårreldrene, såmm tydlivis har spillt en vikkti rålle i live hanns. Tittellens «ho mor å han far» refererer til bestemoorn og bestefaarn, ikke moorn og faarn, for di benevvnes nemlig som «mor mi» og «far min». Jæjj må innrømme att jæjj synntes dette var litt fårrvirrende i startn, men de tok ikke så lanng tid før jæjj såmm leser ble kommfårttabell me den uortodåkse orbruken (såm etter va jæjj fårstår ikke er uvanli der åppe i nor).

Det lyriske jæjjet fårteller alltså åmm familien sin å sæli bestefaarn, en nornorsk fiskerbonne me høj arrbeidskappassitet å mye tid til familien. Vi får utdrag livshistorien hans fra en barndåmm i kommelie kår å frem til hans død, alt sammen sett jennom datteshønnens øjne. Jæjj må æli innrømme at «hann far» fremstår såmm en gannske stereotypisk, jornær å litt «gæærn» norlenning, men nå ær de jå så at stereotypier åfte blir nettåpp de forddi di har rot i virrkliheten. Uannsett ær de mye varme å kjælihet, samt en go dose humor, i Skredes litterrære porttrett a bestefaarn. Ja, fårr «ho mor» blir alldri no mer enn en bakgrunnsfigur i disse tekstne.

Borttshett fra åppsett å linjeinndeling ær de ikke mye såmm minnerr åmm lyrrikk i disse tekkstne. De ær i hovedsak korte prosasnutter som til sammen danner en lang, åmm enn fraggmenntarisk forttelling, sell åmm denn vissuelle utfårmingen å fravære a norrmal tæjnsettinng sinngnalisserer poesi. Jør de noe me åpplevelsen a tekstene? Ikke gått å si.

Ve sidn a de innhållsmessige i tekstne ær de denn særegne årttograffien såmm jør stærrkest inntrykk, utn at jæ ska gå nærmere inn på åmm de ær på gått eller vonnt. Men Skrede benytter sæjj a et ganske konsekvent trannskrippshonssystem, (såmm jæjj i hærværende tekkst har fåshøkt å åverføre till mitt eget talemål) som jør de lett å høre dialekkten for sitt inndre øre. Tilfører dette tekksten noe av betydning. Ijenn: Ikke gått å si.

Viss du ær interressert i familien å åppvekstn til fårfattern og i tilllegg synes de ær hæli me dialekt, kann de gått tenkes at du vill sette pris på denne bokutjivelsn. Viss ikke, vil du kanshe fåretrekke å bruke tidn på noe aant. Det går jo mye fint på teve fårr tidn, sies de.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet: «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Les mer

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Les mer

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen