Gå til hovedinnhold

Tex i Canada

 

Tex Willer nr. 706

«Bjørneklo» av Pasquale Ruju og Corrado Mastantuono

Egmont, 2023


Maxi Tex nr. 14

«Pansertoget» av Antonio Segura og Jose Ortiz

Egmont, 2010


Howdy! Det er på tide med nok en rapport fra Tex Willers verden. Jeg har nå lest nummer 706, som inneholder del to av historien som begynte i forrige nummer. Tex og karene er fremdeles i Vancouver, der de gjør hva de kan for å beskytte Kit Carsons gamle flamme, Angela, og dessuten forsøker å finne ut omstendighetene bak drapet på Angelas mann som vi bevitnet i forrige nummer. 


I denne episoden blir vi introdusert for en ganske badass skurkeskikkelse ved navn Bjørneklo, Mountain man, leiemorder, bandeleder, torturist og massakrør. Litt av en type, med andre ord. Dessuten blir vi bedre kjent med lederskapet i Canadian Pacific Railway. Der finnes definitivt noen råtne epler. Jeg skal ikke gå nærmere inn på historien her, annet enn å berømme Pasquale Ruju for et tight, actionfylt og engasjerende plot visualisert av den fabelaktige Corrado Mastantuono, som jeg skrøt opp i skyene for sine mesterlige tegninger i forrige nummer. De er akkurat like gode her. Ansikter, billedutsnitt, perspektiv, skavering, bakgrunner, bevegelse og, som jeg nevnte forrige gang, Kit Carsons synlige følelsesliv, alt sitter som en kule. 


Ellers: et tyvetalls personer blir drept, rangerne bruker metoder de neppe har lov til å bruke, knyttneveslag blir utdelt i øst og vest, og kun tre kvinner har replikker. Det meste er altså som det skal være i en Tex Willer-historie. Jeg ser frem til siste episode av dette kanadiske eventyret i neste nummer. 



Jeg har også lest et gammelt Maxi Tex fra 2010 signert de spanske veteranene Antonio Segura og Jose Ortiz. Denne duoen leverte en håndfull utmerkede Tex Willer-historier rundt årtusenskiftet. «Pansertoget» er kanskje ikke like god som «Fossiljegeren», «Langs vestens stier» og «Massakrens time», men den er sannelig ikke langt bak, og denne tegneserieromanen på 330 sider er mye bedre enn nesten alt annet av Tex. Det meste av handlingen utspiller seg i Mexico, der en general planlegger å gjenerobre tapt land nord for grensen. Anbefales på det sterkeste. 


Sannsynligvis blir det mer Tex på Würmstuggu i aller nærmeste fremtid, for det er kommet en ny Gigantbok, og den kommer jeg helt sikkert til å lese om noen dager.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib