Mordere, magikere og maniske paleontologer

 

Howdy! Det er på tide med en ny runde med papirbaserte underholdningsprodukter i westerngenren. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter. Vi begynner med Italias lengstlevende westernhelt. (Det kan være spoilere her, så les videre på eget ansvar.)

Tex Willer nr. 697 skuffer på ingen måte. «Doktor Weylands hospital» er første episode av en lang historie som etter hva jeg forstår, er på intet mindre enn syv (!) episoder. Her møter Tex sin gamle erkefiende, trollmannen Mefisto, en figur jeg ikke kan huske å ha vært borti før. Handlingen foregår i og rundt San Fransisco, der Mefisto driver et psykiatrisk sykehus som minner mer om et torturkammer enn en helseinstitusjon. Historien begynner med en hallusinatorisk sekvens  der Tex og Kit konfronterer Yama, Mefistos sønn. Senere får vi vite at våre helter er i byen for å fange en seriemorder. Historien har en gjennomgående uhyggelig stemning og mange overnaturlige elementer, og selv om jeg vanligvis ikke er så begeistret for historier med magi og slikt, synes jeg Mauro Boselli og brødrene Raul og Gianluca Cestaro lykkes godt med å blande skrekk og western her. Skjønt bortsett fra våre helters tilstedeværelse, er det egentlig det ikke så mye som minner om western her. Og det er helt greit. Variasjon og miksing av genrer er et must for en serie med så mange år på baken som Tex Willer. Cestaro-brødrenes tegninger er forresten ypperlige. Det er lenge siden vi har sett slik visuell briljans i det vanlige Tex-heftet. De elegante tegningene deres minner endel om Alex Raymond, med dramatiske komposisjoner, nydelige skraveringer og store mengder tusj som gir et fint chiaroscuro-preg. Jeg har sagt det før, men det tåler å bli sagt igjen: Vi Tex-lesere er ganske bortskjemte når det gjelder tegnere. Liker du Tex Willer, eller rett og slett bare liker veltegnede og velskrevne spenningsserier, kan du trygt plukke opp Tex Willer nr. 697.

Jeg har også lest Maxi Tex nr. 24 fra 2012. «Fossiljegerne» er den første Tex Willer-historien Antonio Segura og Jose Ortiz laget sammen. For de som ikke visste det fra før, kan jeg gladelig meddele at Segura og Ortiz er er gullstandarden i Tex-sammenheng. Historien, som handler om jakt på dinosaurfossiler i Wyoming og Montana er lang (350 sider) og kompleks, og tegningene er fabelaktige. Serieskaperne ikke er så opptatt av geografisk og demografisk realisme, men det gjør ikke noe, for det er det mytiske ville vesten de skildrer. Og som vanlig når Segura og Ortiz slår seg sammen, er det skitt, groteskerier og brutalitet som står i sentrum. Men humor, særlig av den sorte typen er det selvfølgelig også plass til. Et ekstra pluss er det at en av figurene unngår den typiske god/ond-dikotomien. En utmerket westerntegneserie! (Jeg har anmeldt Segura & Ortiz tidligere her og her.)

La meg til slutt anbefale en westernroman som jeg fant det vanskelig å legge fra meg. Vengeance Rider kom ut i 1963 og handler om en mann som er ute etter hevn etter å ha sittet 15 år i fengsel etter å ha blitt uskyldig dømt for drapet på sin hustru. Da han vender tilbake til hjembyen for å gjenopprette sin ære, dukker det opp et nytt lik. Gjett hvem som får skylden. Dermed må han leke katt og mus med politi og dusørjegere. Dette er en forrykende roman med gode persontegninger, bra action og et enkelt, men solid plot. Romantikk er det også plass til. Og svik! Oppbygningen og handlingen minner litt om First Blood eller The Fugitive. Helten er handlekraftig og kompetent, men med tilstrekkelig menneskelige trekk til at han fremstår som rimelig realistisk. Og han er aldri på samme sted lenge av gangen. Historien har et visst krimpreg og er full av action skildret på fremragende vis av Lewis B. Patten, en forfatter jeg ikke har noe forhold til fra før. Jeg leser gjerne mer av ham, for å si det sånn.

Det var alt for denne gang. Würmstuggu kommer garantert tilbake med mer westernstoff om ikke altfor lenge, i alle fall om ikke et sivilisasjonssammenbrudd kommer i veien. I disse dager kan man aldri vite.

Tex Willer nr. 697

«Doktor Weylands hospital»

av Mauro Boselli og Raul og Gianluca Cestaro

Egmont, 2022

Maxi Tex nr. 24

«Fossiljegeren»

av Antonio Segura og José Ortiz

Egmont 2012

Vengeance Rider

av Lewis B. Patten

Signet, 1982 (opprinnelig utgitt i 1963)