Denne teksten handler om western-serier fra Bonelli, utgitt på norsk av Egmont i perioden 2015-2022 (dog produsert enda tidligere, ja i ett av tilfellene for flere tiår siden, dessuten er ikke mer enn tre av de syv opphavsmennene til disse seriene fortsatt i live) og konsumert over noen sommerdager i første halvdel av juli 2022. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter.
Joda, jeg har lest siste episode av Tex’ lange eventyr i Arktis, og la det være helt klart at Tex Willer nr. 694, «Oppdrag i Arktis», på ingen måte skuffet denne leseren. Ja, man kan vel med rette si at jeg er temmelig imponert over det manusforfatter Mauro Boselli og tegner Giovanni Bruzzo har fått til med dette lange polareventyret. Vi får svar på de mysteriene som har blitt reist gjennom de foregående tre avsnittene (selv om noe fremdeles er gåtefullt), og bifigurene får skinne, hver på sin måte. I denne episoden foregår alt i isødet i arktisk Canada, et miljø som viser seg å egne seg ypperlig til både action og skrekk, for dette er på mange måter en skrekkhistorie. Western er det i hvert fall ikke. Tegningene er fine, og historien er godt fortalt. Disse fire delers-historiene blir ofte litt langtekkelige, men akkurat dette eventyret synes jeg Boselli og Bruzzo fikset bra. Og hvorfor lages det ikke flere spenningsserier med handling fra polarområdene, egentlig?
Men jeg har ikke bare lest fersk Tex, jeg har nemlig også lest Maxi Tex nr. 41 fra 2015. Denne boken inneholder en glimrende 300 sider lang historie av de spanske veteranene Antonio Segura og José Ortiz, opprinnelig utgitt i 2011. Jeg omtalte, med betydelig begeistring, deres «Langs vestens veier» for en tid siden, og det er ikke til å komme utenom at også denne historien, «Massakrens time» tilfredsstilte mine behov som westernleser i den grad at «begeistring» er et ord jeg gjerne bruker om mitt inntrykk av denne fortellingen også. Historien er noe atypisk i og med at Tex opererer alene fra begynnelse til slutt. Kit Carson er ikke å se noe sted (selv om han nevnes i én snakkeboble), ei heller Tiger og Kit jr. Dermed bortfaller humoren som følger med småpraten mellom våre helter, og Tex fremstår dystrere, mer maskinaktig i sin jakt på skurkene. Og at jakten blir voldelig, bør ikke overraske noen som kjenner denne serien. Jeg har imidlertid inntrykk av at denne historien er hakket mer brutal enn vi er vant med. Handlingen har noenlunde samme struktur som «Langs vestens veier», med et plot som ad mange omveier og sidespor til slutt penses inn mot en ryddig slutt der urett straffes og harmoni gjenopprettes. Skjønt harmoni og harmoni. Det ville vesten som Segura og Ortiz skildrer her, synes meg å være mer uharmonisk, mer skittent og i det hele tatt mer barbarisk enn det vi vanligvis møter i Tex Willer. Dessuten er karakterene hakket mer groteske enn vi er vant med. Mye av dette skyldes selvfølgelig Ortiz’ eminente tegninger. Han tilhører uten tvil det absolutte toppsjiktet av Tex-tegnere.
Til slutt vil jeg bare nevne at jeg har lest nok et nummer av Pionér, nærmere bestemt nummer 34 fra 2017 (originalt utgitt i 1980). Jeg synes nok ikke dette nummeret var like bra som det forrige jeg omtalte, men det er ikke tvil om at dette er en meget bra westernserie. Gino D’Antonio står for manuskriptet i begge historiene. Den første, «Bitter seier», om cheyennenes flukt fra Oklahoma i 1878, er tegnet av Renato Polese, og den andre, «Den siste apasje», om Geronimos siste dager som fri mann, er tegnet av Sergio Tarquinio. Begge historiene er godt tegnet og fortalt, og vil sannsynligvis behage lesere som interesserer seg for amerikansk 1800-tallshistorie. Boken inneholder også en fin artikkel av Harry Hansen om Wyatt Earp, som spiller en mindre rolle i den første historien. I og med at historiene i Pionér baserer seg på virkelige hendelser og da særlig ubehagelige sider ved koloniseringen av det nordamerikanske kontinentet, blir dette en sobrere serie der hvert avfyrte skudd på en måte har mer tyngde enn i Tex Willer.
Tex Willer nr. 694
«Oppdrag i Arktis» av Mauro Boselli og Giovanni Bruzzo
Egmont, 2022
Maxi Tex nr. 41
«Massakrens time» av Antonio Segura og José Ortiz
Egmont, 2015
Pioner nr. 34
«Bitter seier» av Gino D’Antonio og Renato Polese
«Den siste apasje» av Gino D’Antonio og Sergio Tarquinio
Kommentarer
Legg inn en kommentar