Gå til hovedinnhold

Om de besynderlige reaksjonene en dronnings død kan fremkalle

 


Det er ikke så mange som har nevneverdige illusjoner om intelligensnivået til fotomodeller. De får betalt å se bra ut på bilder, og det er det. Sikkert hardt arbeid med mye reisetid og stress, men likevel ikke noe som krever all verden av kognitive egenskaper. Derfor var det nok mange følte at stereotypien av fotomodellen som «litt enkel» ble behørig bekreftet da den somaliske fotomodellen Rawhah Mohamed for noen dager siden feiret dronning Elizabeths død på Instagram. 


«Den originale kolonisten er død. Håper du brenner i helvete for det du og forfedrene dine gjorde.» Videre uttrykker hun medfølelse med de britiske koloniene i Afrika og kolonier i Karibien, og slår fast at alle  alle svarte som kondolerer, er idioter.



Ønsket om at den britiske monarken brenner i helvete for sine og sine forfedres ugjerninger sier nok mer om en religiøs og ideologisk overbevisning som virker en smule eksotisk på de fleste nordmenn, enn om intelligensnivået til Mohamed. Men det er altså det å kalle Elizabeth II «den originale kolonisten» og gi henne skylden for det britiske imperiets eksistens, og videre, for det afrikanske kontinentets vedvarende misère, som avslører kunnskapsmangel og manglende evne til logisk tenkning. Den britiske koloniseringen av Afrika begynte jo som kjent over 100 år før dronningens fødsel, og de fleste koloniene der fikk sin uavhengighet tidlig i hennes regjeringstid. (Den alminnelig informerte borger er selvfølgelig også klar over at dronningen selv hadde fint lite med avkoloniseringen å gjøre. Makten monarken i Det forente kongerike har, er ikke så mye å skryte av.) Men man kan vel ikke forvente at en somalisk fotomodell som har tilbragt flerfoldige år i Norge, vet slikt. Dessuten er hun jo stunning and brave fordi hun bruker hijab i sin yrkesutøvelse.


En annen som syntes det var på sin plass å informere verden om sin manglende sorg over dronningens død, var Abubakar Hussain, du vet, en av disse «komikerne» som har gjort karriere på å lage statsautorisert «humor» for NRK om det å være innvandrer fra den tredje verden i Norge. Forleden dag erklærte Hussain, som på Twitter har det sjarmerende nicket «Pakkishontas», på den populære mikrobloggtjenesten at «Det britiske monarkiet får faen ikke en tåre ut av denne sør-asiateren (sic) her, ass. Morna, Elizabeth». I en senere tweet, der det fortsatt handler om dronningens og det britiske imperiets ugjerninger, legger han skylden for fiendskapen mellom hinduer og muslimer på det indiske subkontinentet på den britiske kolonimakten. Atter appellerer jeg til den alminnelig informerte borgers historiske kunnskaper, og kanskje særlig om de 75 år som har gått siden India fikk sin selvstendighet. 


«Pakkishontas» ble selvsagt møtt med innvendinger fra folk som syntes tweetsene avslørte både kunnskapsløshet og mangel på anstendighet. Disse innvendingene ble imidlertid avfeid som rasisme. Offerrollen, hvor søkt den enn er, er jo alltid god å falle tilbake på når man ikke gidder, eller er i stand til, å forsvare egne synspunkter. Dessuten fikk jo den sørasiatiske «humoristen» adskillige likes for sine tweets. Og det er en kjent sak at man godt kan legge til side fornuft, kunnskap og anstendighet (om man i det hele tatt er i besittelse av noe av dette) på Twitter når det er likes å hente. Forøvrig avslører en rask kikk på «Pakkishontas» Twitter-profil at vi her snakker om en mann som ikke er påfallende begavet eller reflektert. Det viktigste synes å være behovet for å sole seg i glansen av egen moral samt å viderebringe den ortodokse multikulturalismens oppleste og vedtatte sannheter, gjerne innpakket i tidsriktig og ungdommelig sjargong.


La meg til slutt legge til at jeg ikke hadde noen spesiell emosjonell reaksjon på dronningens bortgang samt at jeg synes mediedekningen har vært litt overdreven. Det skyldes imidlertid at jeg ikke kjente henne personlig, ikke at jeg anser henne som et ondt menneske. Måtte kong Charles III bli en verdig monark for våre venner i vest!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H