Mefisto holder koken

Tex Willer nr. 700

«Sierra Nevada»

av Mauro Boselli og Fabio Civitelli

Egmont, 2022

Tex Willer har nådd en slags milepæl som dagspressens sportsredaksjoner ikke ville nølt med å kalle «historisk» om de hadde brydd seg om italienske westerntegneserier. Serien har nemlig nådd nr. 700, og det er vel verdt en applaus. Nå er det egentlig ikke noe veldig spesielt med denne norske utgaven, for i Italia kom nr, 700 for tre år siden, og det nummeret anmeldte vi tilbake i 2019.

I det norske Tex Willer nr. 700 er det «business as usual». Vi er midt i Mauro Bosellis lange Mefisto-saga. Den første tredeleren ble avsluttet i forrige nummer, og vi i Würmstuggu hadde for det meste pent å si om den. Nå er vi inne i en ny fase, der veteranen Fabio Civitelli har tatt over tegnearbeidet etter de fabelaktige Cestaro-brødrene. Civitelli kan sitt fag. Han forteller godt med sine rene og ryddige tegninger, men kontrasten er stor til forgjengernes mer flashy stil. Historien begynner imidlertid å trekke i langdrag. For Mefisto er fremdeles på frifot, og gutta våre har fortsatt ikke fått has på ham.

Selv om jeg i utgangspunktet er litt skeptisk til trollmenn og magi i serier som vanligvis er forholdsvis realistiske (tja, egentlig i de fleste serier, når jeg tenker meg om), synes jeg variasjon er bra, og innenfor visse rammer trenger ikke slikt trekke ned. Dessuten er ikke «weird western»-elementer noe nytt i Tex Willer-sammenheng. De tre foregående nummerne fortalte en god historie med en begynnelse, en midtdel og en slags (riktignok litt halvhjertet) avslutning, med Mefisto i en fin skurkerolle, men nå begynner det å minne litt for mye om disse evigvarende historiene vi ofte ser i amerikanske tegneserier, der plottet tværes ut, og tråder fra tidligere eventyr trekkes inn for å tilfredsstille «continuity buffs». Mefisto er tross alt ikke så interessant som figur, og hans forbindelser med tibetanske lamaer med superevner gjør lite for å tilfredsstille i alle fall meg som leser.

Jeg har fått med meg at Mefisto-sagaen så langt har vakt en del misnøye i det norske Tex Willer-miljøet, og selv om jeg likte sagaens første fase, er det ikke fritt for at også jeg begynner å bli litt lei nå. Det hadde vært fint med litt mer tradisjonell western etter alle de okkulte krumspringene. Gjerne med en skurk som ender i fengsel eller galgen etter to til tre episoder. Men tegningene til Civitelli er fine da, og Claudio Villas omslagstegning er som alltid flott og iøynefallende.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Les mer

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet: «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Les mer

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen