Om Mastodon, sensur og ytringsfrihet på sosiale medier

 

Da Elon Musk kjøpte opp Twitter for halvannen måned siden, var det mange som reagerte med sjokk og vantro. For budskapet til Musk var at nå skulle det bli mindre sensur og mer ytringsfrihet på den populære mikrobloggtjenesten. 

En del folk med tilhold på på den illiberale venstresiden, den som gjerne omtales som «woke», nølte ikke med å bekjentgjøre sin misbilligelse. Hvis Twitter skulle slutte med politisk sensur av ytringer, var det ikke lenger verdt å være der. 

Dermed begynte det som ved første øyekast kunne minne om en migrasjonsstrøm til den alternative plattformen Mastodon. «Nå forlater jeg Twitter. Du finner meg på Snabelen,» var omkvedet. (Snabelen er en av «instansene» eller serverne på Mastodon, og etter hva jeg forstår, den største og mest aktive med norskspråklig innhold. Les mer om Mastodon her.) 

Omtrent det samme skjedde i januar 2021, etter at Donald Trump ble kastet ut fra Twitter, men da var det folk på høyresiden som meldte overgang til alternative sosiale medier, som Parler, Gab etc. Forskjellen er at mens det i 2021 var sensuren på Twitter som fikk folk til å gå over til de alternative plattformene (som forøvrig ble tatt ned av Apple, Google og Amazon etter noen få dager), var det nå fraværet av sensur som utløste «migrasjonen». 

Det var selvfølgelig ikke mange som virkelig forlot Twitter, for om man ønsker å nå ut til et publikum, må man jo være der folk er, men det var en god del som opprettet kontoer på Mastodon/Snabelen, først og fremst som en form for godhetsposering, for dette måtte jo bekjentgjøres på Twitter først. Og på Twitter har de blitt, selv etter at Musk begynte å gjøre endringer.

Jeg opprettet også en Mastodon-bruker (eller snarere reaktiverte min bruker, for jeg hadde opprettet en allerede i 2020, men så glemt av hele greia). Jeg var jo litt interessert i hva disse Mastodon-greiene egentlig var. Dessuten er jeg jo alltid interessert i å nå ut til nye Würmstuggu-lesere. Så jeg begynte å poste litt blogginnlegg nå og da, og ellers følge litt med på hva som ble postet der. Hovedinntrykket var at det var mye om at Elon Musk er dum og at Twitter snart kommer til å kollapse, endel IT-stoff, litt transaktivisme og litt miljøvern. Om dette har jeg skrevet litt spøkefullt her. 

Würmtuggus lesere har formodentlig fått med seg at vi for tiden holder på med en julekalender der temaet er «fascister, nasjonalsosialister og andre nasjonalistisk orienterte, militante anti-marxister» (en naturlig oppfølger til fjorårets kalender med marxist-leninister), så fra 1. desember begynte jeg å poste julekalenderen daglig på sosiale medier, deriblant Mastodon/Snabelen. Dette forløp uten nevneverdige reaksjoner. Ikke overraskende, selvfølgelig, med tanke på det generelle aktivitetsnivået.

Men fredag 9. desember, etter at jeg hadde postet en «kalenderluke» om Joseph Goebbels, tikket det inn en kommentar fra Snabelen-administrator Christoffer Bakken Tallerås. «WTF?» skrev han. (Her stopper vi øyeblikk. Ikke heng deg for mye opp i språkføringen hans. Den kan sannsynligvis tilskrives hans unge alder. Resonnementene hans likeså.)

Litt senere utdypet han: «Litt spesielt med ei jule kalender kvar forsida er ein haug med folk som har handa ut i nazihilsen. Og innholdet var litt spesielt også i teksten». Problemet var altså at Goebbels så ut som han ofte gjør på fotografier, med armen utstrakt i en nazi-hilsen. Formodentlig hadde det vært bedre om han ikke hadde sett så nazistisk ut. Og det er det jo lov å mene. Din tanke er fri.

Etter å ha svart oppklarende på et par til av Tallerås’ kommentarer, tenkte jeg ikke mer på saken. Men lørdag 10. november mottok jeg en mail fra Tallerås med beskjed om at kontoen min var blitt suspendert. «Etter å ha sett gjennom poster så er det klart at det er spesielt opplegg du driv med, og utviser deg på bakgrunn av at eg ikkje er komfertabel med å stå til ansvar for ytringane dine.» Det er altså Tallerås som står til ansvar for ytringene mine, og grunnen til at han er «ukomfertabel», er at innholdet er «spesielt». Man kan altså ikke kan poste «spesielt opplegg» på Snabelen. Greit å vite. 

Tallerås utdyper: «Alt er på grensespor, og det kjem igjen og igjen tematikk som er suspekt. Problemet er ikkje at man prater om ting.» Det er altså suspekt å gjengi velkjente historiske fakta om usympatiske historiske personer. Greit å vite, det også. 

Tallerås avslutter mailen med at «innhokdet, tekstene er litt scizofreni aktige, og ting er veldig rart og kontekdtlaust. På ein måte kvar du skaffer deg rom til å fremme ting og utrykk som leier ganske mørke veger». 

Vi registrerer at Snabelen suspenderer brukere på bakgrunn av psykiatrisk fjerndiagnostisering og videre fordi administratoren synes ting, altså historiske faktaopplysninger og bilder, er «rart» og «spesielt». Man begynner å tvile på Mastodons potensial for å utkonkurrere Twitter. Det kan bli vanskelig å utveksle ideer i dette klimaet.

Et par dager senere gikk åpnet jeg en inkognitofane for å se om det stod noe mer om saken på Snabelen. Hadde Tallerås skrevet noe mer? Det hadde han. Det er ikke alltid så lett å forstå hva han skriver, men etter hva jeg forstår, var visst dette hans «første ban av denne sorten». Han gjør det klart at han ikke har forstått hva slags julekalender dette er, og samtidig at jeg ikke har brutt noen regler: «Du må setje opp eit veldig godt opplegg for å kunne gjere ein "nazistisk, facistisk og anti-kommunistisk julekalender" Så utestengingen er ikkje begrunn av direkte brudd på regelene, men at det er rariteter som kan reflektere dårlegt og som det ikkje er ønskelegt å stå til ansvar for.» Greit, «rariteter» er altså ikke lov på Snabelen.

Ikke alt han skriver er like sammenhengende, men det får så være. «Hadde tyskrungene namn på bloggen.» (Premie i posten til de som skjønner hva han mener her!) Og nok en gang beklager han seg over billedbruken: «Fleire poster med åpne nazi-hilsner som skal vere "relevante" for artikkelen.» (Altså artikler som handler om nazister.)

Noen i tråden spør hva han mener med schizofreni-diagnosen i begrunnlsen for utestengelse. Tallerås demonstrerer sin psykiatriske ekspertise: «"Schizofreni-aktig" er brukt som en beskrivelse av kor usamanhengende det føles, og er brukt i kontekst av korleis samanhenget oppleves. Dersom du leser nokon av artiklene i bloggen og helheten så kan du observere noe som kan minne litt om dersom du har hatt interaksjoner med nokon som har ein slik type diagnose, sjølv om der ikkje trenger å vere ein slik diagnose.»

Jeg skal ikke gå gjennom alt Tallerås skriver, men omsider slår han fast at det er «ingenting som er kommunisert [altså til meg] som er hånlig. Eneste er at det er noko som er tabu å prate om.» Det er altså opprettholdelse av tabuer som er årsaken til utestengelsen. Tabuer kan være vel og bra, men skal man sanksjonere slike tabuer, bør man sette seg inn i hva det er man nekter andre å snakke om. Vilkårlig sensur fører raskt galt avsted.

Det er lett å mistenke at Tallerås synes det er problematisk å fremstille nazister som nazister og trekke frem negative sider ved den nazistiske ideologien, men personlig tror jeg det egentlig handler om noe så enkelt som mangelfull evne til å oppfatte budskapet i skriftlige tekster som inngår i en kontekst der også bilder og andre tekster inngår. Virkeligheten kan av og til være vanskelig å forholde seg til, men noen ganger må man faktisk gjøre en innsats. 

Nå er selvfølgelig ikke Mastodon/Snabelen noen viktig sak for meg. Christoffer Tallerås skal selvfølgelig få styre internettklubben sin som han selv ønsker. Mine fordommer er imidlertid blitt bekreftet, og jeg har ingen tro på at dette kan bli noen konkurrent for Twitter. Til det er ytringsrommet der altfor snevert. Men saken belyser et aktuelt problem. Når sensur blir middelet for å opprettholde samfunnsmoralen, slik den illiberale venstresiden ønsker, vil ikke offentligheten bare skjermes for umoralske ytringer, den vil også gå glipp av budskap som ligger utenfor portvokternes forståelseshorisont. Og portvokterne er ikke alltid de skarpeste knivene i skuffen.