Gå til hovedinnhold

Luke 25: Benito Mussolini

 


Endelig kan vi feire Frelserens fødselsdag, og det er på tide å avslutte Würmstuggus julekalender 2022. I luke 25 møter vi Benito Mussolini, grunnleggeren av den fascistiske bevegelsen i Italia og inspiratoren for de nasjonalistisk orienterte, militante anti-marxistiske bevegelsene i mellomkrigstidens Europa. Vi håper vår julekalender har opplyst, underholdt og bidratt til julestemningen i de tusen hjem.


Fullt navn: Benito Amilcare Andrea Mussolini

Også kjent som: Il Duce

Født: 1883

Høyde: 169 cm

Hårfarve: Sort

Øyenfarve: Brun

Nasjonalitet: Italiensk

Pronomen: Han/ham

Religion: Ateist

Gruppetilknytning: PSI (sosialistpartiet), PNF (fascistpartiet)

Spesielle egenskaper: Mandig, belest, intelligent, våpenfør

Svakheter: Kvinnekjær

Yrke: Lærer, journalist, politiker

Biografi: Frem til 30-årsalderen brukte Mussolini mye av sin tid på partiarbeid for det italienske sosialistpartiet. Han var også en hardtarbeidende skribent og journalist, og var en tid redaktør for partiets avis Avantii. Etter krigsutbruddet i 1914 kom Mussolini i konflikt med sosialistpartiet da han gikk inn for italiensk intervensjon i krigen. Det italienske sosialistpartiet holdt strengt på sin internasjonalistiske linje, i motsetning til de andre store europeiske sosialistpartiene, som valgte nasjonalismen og ga sin støtte til krigsinnsatsen. Mussolini ble kastet ut av partiet og ble nødt til å se seg om etter nye politiske samarbeidspartnere. 


Mussolini mente at sosialistpartiets avvisning av det nasjonale fellesskapet som irrelevant, avslørte en manglende innsikt som umuliggjorde den revolusjonen de arbeidet for. Klassefellesskapet måtte underordnes det nasjonale. Mussolinis revolusjonære, sosialistiske grunnsyn, kombinert med nasjonalisme kom til å danne utgangspunktet for den fascistiske ideologien. Ved hjelp av hardhendte metoder og kløktig politisk spill klarte Mussolini å sikre seg posisjonen som statsminister i 1922. Nå begynte han gradvis å avvikle det italienske demokratiet og bygge opp et diktatur som i mye og mangt kunne minne om det i Sovjetunionen, dog mer moderat, og uten å oppheve den private eiendomsretten. Den fascistiske ideologien var ikke noe fasttømret system med et klart program fra dag én, men mer en pragmatisk konstruksjon som hentet elementer fra revolusjonær sosialistisk tenkning, nasjonalisme, idealistisk filosofi og moderne økonomisk teori. Det endelige målet var å gjenopprette Italias storhet.


Mussolini oppnådde umåtelig popularitet, mye takket være den økonomiske veksten landet opplevde. Under den økonomiske verdenskrisen i begynnelsen av 30-årene gjorde staten betydelige inngrep i økonomien som minsket depresjonens ødeleggende effekt på samfunnet. Men regimet tok mange friheter fra folket. Fascistpartiet krevde kontroll over de fleste institusjonene i landet, og myndighetene krevde entusiastisk oppslutning om regimet. Det var forbundet med fare å rette kritikk mot regimet. Mussolini hadde lite annet enn forakt til overs for kristendommen og kirken, men i 1929 inngikk han en overenskomst med Den katolske kirken som gjorde slutt på en den langvarige konflikten mellom kirke og stat som hadde pågått siden samlingen av Italia, og styrket Kirkens rettigheter vis à vis den italienske staten.


I annen halvdel av 1930-årene viste Mussolinis regime seg fra en mer militarisktisk side. I 1935 invaderte Italia Etiopia, og under borgerkrigen i Spania deltok italienske styrker på Francos side. I 1936 begynte en tilnærmingsprosess mellom Italia og Tyskland. Mussolini hadde i utgangspunktet ikke særlig høye tanker om Hitler og så med skepsis på hans planer om å annektere Østerrike, men Italia var isolert utenrikspolitisk og trengte venner. I 1938 ble det innført antijødiske raselover for å blidgjøre den mektige naboen i nord, og i 1939 ble den såkalte «Stålpakten» undertegnet. Da annen verdenskrig brøt ut, nølte Mussolini først med å intervenere, men sommeren 1940 gikk Italia inn i krigen på tysk side. 


Dette skulle vise seg å bli starten på slutten for Mussolini. I 1943, etter at amerikanske styrker hadde begynt invasjonen av Sør-Italia, ble han avsatt av De fascistiske storrådet, og en ny regjering under ledelse av Pietro Badoglio byttet side i krigen. Tyskland okkuperte nå det nordlige Italia og klarte å redde Mussolini fra fangenskap. De siste to årene av sitt liv var Mussolini det nominelle overhodet for Den italianske sosiale republikk, polulært kalt Salò-republikken, som i virkeligheten var en vassalstat under tysk herredømme. Da tyskerne omsider ble jaget ut av Italia, forsøkte Mussolini, hans elskerinne, Clara Petacci, og ministrene hans å rømme til Sveits. De ble imidlertid tatt til fange og skutt av italienske partisaner 25. april 1945. Etterpå ble likene hengt opp til spott og spe på et torg i Milano.


Herved erklæres Würmstuggus julekalender 2022 for avsluttet. Kanskje det blir en ny en neste år.



Illustrasjon: Alfredo Gauro Ambrosi, 1930

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...