Würmstuggus julekalender tar i år for seg fascister, nasjonalsosialister og andre nasjonalistisk orienterte, militante anti-marxister som gjorde seg bemerket for sin kamp mot liberalisme, parlamentarisme og klassekamp mellom 1919 og 1945. Hver dag frem mot jul åpner vi en luke som vi håper vil opplyse, underholde og bidra til den tiltagende julestemningen i de tusen hjem.
Våren 1927 ble Norges første uttalt fascistiske organisasjon stiftet. Den fikk navnet Den nasjonale legion, og hjernen bak var Karl Meyer. Meyer hadde bakgrunn som løytnant i forsvaret, gentlemantyv i New York, børsspekulant, konkursrytter og forretningsmann i den juridiske gråsonen og var sønn av høyesterettsadvokat og forhenværende Arbeiderparti-formann Ludvig Meyer. På 1920-tallet var det utbredt revolusjonsfrykt i Norge, og mange på høyresiden så på arbeiderbevegelsen som en eksistensiell trussel mot nasjonen. Det norske liberale demokratiet ble av mange ansett som impotent og ute av stand til å hamle opp med trusselen fra venstre, såvel som den vedvarende økonomiske krisen i kjølvannet av verdenskrigen. Det parlamentariske systemet kom under press, ikke bare fra sosialistene, men også fra folk med tilhørighet i de borgerlige partiene.
I Italia hadde Mussolinis fascistparti hatt stor suksess med å tvinge i kne kommunistene og samtidig få fart på økonomien. Så hvorfor ikke importere fascismen til Norge? Karl Meyer samlet en broket gjeng bestående av jurister, journalister, rabulister og forretnings- og sirkusfolk og arrangerte folkemøter, først i Oslo, og siden rundt om i landet, der det ble agitert for avskaffelse av parlamentarismen og innføring av et fascistisk diktatur.
Meyer var en dyktig taler, og en periode var Den nasjonale legion på alles lepper. Men legionen ble aldri noe mer enn et blaff. Ved stortingsvalget 1927 fikk partier 1 210 stemmer. Det gikk etterhvert opp for Meyers kamerater at "føreren" hadde tatt med seg sine tvilsomme forretningsmetoder inn i politikken. Kort sagt: Økonomisk rot og politisk vakling gjorde sitt til at organisasjonen i løpet av kort tid gikk i oppløsning på en ganske spektakulær måte.
Interessant nok endte Meyer opp som motstandsmann under den tyske okkupasjonen, mens hans venstreradikale bror og kritiker Håkon meldte seg inn i Nasjonal Samling. Sånn kan det gå.
Foto: Oslo bymuseum
Karl Meyer var en av de sløve knivene i Meyer-skuffen, men initiativ, det hadde han. Det skal han ha.
SvarSlett