Luke 10: Ante Pavelić

 

Würmstuggus julekalender tar i år for seg fascister, nasjonalsosialister og andre nasjonalistisk orienterte, militante anti-marxister som gjorde seg bemerket for sin kamp mot liberalisme, parlamentarisme og klassekamp mellom 1919 og 1945. Hver dag frem mot jul åpner vi en luke som vi håper vil opplyse, underholde og bidra til den tiltagende julestemningen i de tusen hjem.

Ante Pavelić ble født i 1889 i Bradina i Herzegovina, som den gang var en del av Østerrike-Ungarn, og døde i Spania i 1959. Men mesteparten av sitt voksne liv tilbrakte han i Kongeriket Jugoslavia. Der utdannet han seg til jurist og ble en prominent skikkelse i det kroatiske nasjonalistiske miljøet, som så på det som sin oppgave å motarbeide serbisk nasjonalisme og sikre Kroatia størst mulig autonomi. 

Etterhvert ble han mer radikal, og i 1929 var han med på dannelsen av Ustasja, en ultranasjonalistisk organisasjon som arbeidet for opprettelsen av et Stor-Kroatia som foruten Kroatia skulle omfatte Bosnia Herzegovina og deler av Serbia. Terror og drap var viktige midler for å oppnå dette, og i 1934 lyktes Ustasja i å myrde kong Alexander I i et attentat i Marseille. Ustasja ville avskaffe det parlamentariske demokratiet og opprette en raseren kroatisk stat, som skulle omfatte både de katolske kroatene og de muslimske bosniakene. Til grunn lå en rasebasert nasjonalisme inspirert av de tyske raseteoretikerne. Serbere, som var ortodokse, jøder og sigøynere var ikke velkommen i den kroatiske staten. Dessuten skulle selvfølgelig marxisme og liberalisme elimineres.

Da aksemaktene angrep det sydslaviske kongedømmet våren 1941, tok Ustasja del i kampene mot den jugoslaviske staten. 10. april ble Den uavhengige staten Kroatia proklamert, med Ante Pavelić som leder («poglavnik»). Pavelićs stat var selvfølgelig alt annet enn en uavhengig stat, den var i virkeligheten en vasall under tysk og italiensk herredømme. Ustasja gikk i gang med å iverksette sine planer om et raserent Kroatia. Hundretusenvis av serbere ble myrdet, og flere titalls tusen jøder og sigøynere likeså. Regimet hadde sterke bånd til Den katolske kirken og benyttet sin makt til å brenne ortodokse kirker og jage prestene ut av landet. Islam ble anerkjent som en legitim kroatisk religion.

I 1945 falt Ustasja-staten sammen under militært press fra Titos styrker, med støtte fra Den røde Armé, og territoriet ble innlemmet i det nye, sosialistiske Jugoslavia. Pavelić klarte å flykte, ved hjelp av kirkelige forbindelser, først til Italia, og siden til Argentina der han bodde til midten av 50-tallet, før han endte opp Spania, der han omsider døde. I eksil gjorde han noen ynkelige forsøk på å gjenopprette sin posisjon og holde ved like bevegelsen, men tiden var løpt fra ham. Idag huskes Pavelić først og fremst med gru.