Gå til hovedinnhold

Fra Würmstuggus postkasse: Twitter, Mastodon og den nye hverdagen på sosiale medier

 


Vi har atter mottatt et brev fra Sverre G. Skogvik, som for en tid siden delte sin bekymring for Twitter etter den afro-amerikanske forretningsmannen Elon Musks oppkjøp av Big Tech-giganten. Vi publiserer brevet i uavkortet form.


Kjære Würmstuggu


Takk for at de publiserte brevet mitt om kvalane eg har gått med når det gjeld Twitter. Det hjelpte meg til å treffe eit val eg kan stå inne for. For nokre dagar sidan annonserte eg til mine «followers» at eg snart kom til å forlate plattforma, og etter eit par-tre påminningar om planane mine, gjekk eg i dag til det endelege skrittet å forlate mikrobloggtenesta som har vore så viktig fot meg sei seinaste åra. (Eg har rett nok ikke sletta appen enno, for eg vil ha moglegheita til å følje med, men frå og med idag vil eg ikkje lenger poste noko på Twitter, kan hende sett bort frå fra ein og annan retweet. Dessutan vil jeg halde fram med å «like» postane til mine «allies».)


Men det betyr ikkje at eg har slutta å mikroblogge. Langt ifrå! Eg har nemleg slutta meg til den stadig veksande straumen av mikrobloggarar som har gått over til Twitters konkurrent Mastodon. 


Dette er eit nytt nettsamfunn som eg verkeleg har tru på. Mange kjente andlet frå Twitter har allereie funne vegen over, og sakte, men sikkert er den norske Mastodon-serveren «Snabelen» i ferd med å bli eit godt alternativ til den alt meir høgreekstreme trollfabrikken som Twitter har vorte etter at Elon Musk overtok eigarskapet. Mastodon er eit desentralisert sosialt medium der nettroll og bots ikkje har teke over, og kjendisar og maktpersonar ikkje treng å betale for premium-medlemskap. 


Mastodon byrjar allereie å likne «gamle Twitter», og det er ingenting å utsetje på entusiasmen. Vi er ved godt mot og oppmuntrar kvarandre kvar dag til at dette kjem til å bli ein fin stad å vere, berre vi vert litt fleire. Dei gamle kjenningane er godt i gang med å «tute» (som det heiter på Mastodon) om kjepphestane sine. Miljø, klima, mangfald, rasisme, LGBTQIA - ingen tema er for kontroversielle, og humoristane blant oss glimtar til med skråblikk og sylkvasse observasjonar om både det eine og det andre.


Men alt føregår i ansvarlege former. Me har mellom anna diskutert om det er greit å ha norsk flagg i profilen. Norske flagg kan jo verke ekskluderande for folk som tilhøyrer minoritetar, og elles vekke assosiasjonar til rasisme og fascisme. Men kva om det norske flagget vert supplert med eit LGBTQIA-flagg? Som du ser, er me ute etter å finne konstruktive løysingar, ikke skrike til kvarandre som uforsonlege ekstremistar. Me er alle opptekne av at Mastodon skal vere ein trygg plass, ikkje ein stad der rasistar, terfar, gubbar og replyguys kan skape giftig stemning. Det er nesten ikkje måte på kor mykje betre, tryggare og meir oppbyggeleg Mastodon er enn Twitter.


Når det gjeld Teslaen min, har eg ikkje treft ei avgjerd enno, men eg hellar mot å selje han. Eg vurderer å kjøpe ein tysk bil i staden, kan hende ein Mercedes eller BMW. Tyskland har jo strenge lovar når det gjeld kva som kan publiserast på sosiale medium, og tyskarane er ikkje redde for å ta opp kampen mot dei store EDB- og Big Tech-bedriftane, deriblant Twitter. Her er Tyskland eit føregangsland som synar kva ein sterk stat med eit strengt lovverk kan utrette. 


Eg vil oppmode alle Würmstuggus lesarar til å følje mitt døme. Kom deg over på Mastodon og sel Teslaen! Livet er for kort til å gjere ting ein angrar på.



Med optimistisk helsing

Sverre G. Skogvik

Skarnes



Würmstuggu svarer:


Takk for interessante tanker om noen av vår tids viktigste saker. Det virker som Twitters dager er talte, og Elon Musks forretningsimperium står for fall.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H