Gå til hovedinnhold

Akvatisk pornografi og tørre formuleringer

 


Lisa Him- Jensen

Sifonofor

Cappelen Damm, 2022


Om ikke med fryd, så med forventning om at det som venter meg bak det grønne omslaget med akvatisk formede bokstaver, versaler, alle sammen, som bekjentgjør at tittelen er «Sifonofor» samt mer konvensjonelle bokstaver som opplyser om genre («dikt») og forfatterens navn («Lisa Him-Jensen»), er korte tekster utformet i tråd med den moderne lyrikkens konvensjoner - hyppige linjeskift, vilkårlig punktuasjon og gåtefullt meningsinnhold, åpner jeg boken og blar forbi et par tittelsider, en kolofon og et par sitater, ett på norsk og ett på engelsk, før selve diktsamlingen åpenbarer seg for meg. 


Tekstene svarer til forventningene mine. De har lite ved seg, som så mye annet i denne genren. Forfatteren har kanskje noe på hjertet, noe hun ønsker at leseren skal ga del i, men tekstene hun har forfattet, tilbyr leseren lite. De handler om liv, natur, frukt, kunnskap, begjær, forplantning og det sosiale spillet vi alle tar del i, forsåvidt en potent motivkrets som i alle fall siden bibelsk tid har preget mye fin litteratur, men Him-Jensen ser ikke ut til å ha vilje eller ferdigheter til å si noe interessant om disse temaene. Språket er tørt og monotont, ideene er lite spennende, og innholdet virker privat og dermed uvekommende for leseren, eller i alle fall den leseren som skriver dette. Og så veldig mange flere lesere, kommer denne boken neppe til å få - slik er samtidslyrikkens vesen. Så får det bli et åpent spørsmål om bøker som dette fortjener flere lesere.


Det er kanskje ikke all verden til lyrikk Him-Jensen byr på, men hun skal berømmes for å bruke manetmetaforen i denne riktig så skitne, nærmest pornografisk passasjen:


Hannmaneten spruter sperma

ut i vannet; hunnmaneten tar den opp

i munnen, en åpning som også er anus


Kan oral- og analsex likestilles med det klassiske coitus? Det er kanskje dette spørsmålet som utgjør kjernen i denne diktsamlingen. Er spørsmålet verdt å stille? 

Jeg vet sannelig ikke.


Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ
Legg inn en kommentar
Les mer

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken
Legg inn en kommentar
Les mer

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H
Legg inn en kommentar
Les mer