Gå til hovedinnhold

Bokomtale: Jeg kom plutselig til å slutte å tenke på deg

 


Jeg kom plutselig til å slutte å tenke på deg

av Fredrik Hagen

Flamme Forlag, 2017


Vi fortsetter vår kartlegging av det norske lyrikklandskapet, men denne gang foretar vi en metaforisk reise tilbake til 2017, for det var nettopp det året Flamme Forlag ga ut samlingen Jeg kom plutselig til å slutte å tenke på deg av debutanten Fredrik Hagen. Hva skjuler seg så bak det sedvanlig dølle Flamme-omslaget? La meg forklare:


Boken består av 77 korte tekster fordelt over ni seksjoner som sett under ett gir et psykologisk portrett av en mann som ikke har det helt greit. Han har vært gjennom et samlivsbrudd, han er bekymret for egen helse og er svært opptatt av død og forråtnelse. Men det som i sterkest grad opptar ham er savnet av kjæresten og minnene som ikke slipper taket, og det er savnets kroppslige aspekter som opptar Hagen som lyriker. 


        noen ganger våkner du med hendene strukket

        bort fra kroppen og tvers over den siden av sengen 

        der det ikke ligger noen


Sentralt står forestillingen om en kropp-sjel-dualisme som skiller strengt mellom det fysiske legemet og det egentlige selvet. I en av tekstene «brukes» kroppen til å utføre gjøremål, i en annen er kroppen «en maskin du reiser i». I et av diktene settes den «myke» hjernen opp mot en «hard steinmasse», altså kroppen. Denne dualismen kommer sterkest til uttrykk i en tekst der glemsel gjøres til noe av det mest sentrale i menneskets sjelsliv.


        du er bare en ansamling

        av kroppsvæsker og muskelvev

        som begynte å glemme

        så fort du begynte

        å gripe etter de store fingrene

        som alle la i hendene dine


Som man ser henvender den lyriske stemmen seg til et «du», som altså er subjektet i diktsamlingen. Men ved et par anledninger dukker det opp et gåtefullt «jeg» som det ikke er helt lett å bli klok på i denne sammenhengen. Kan det være kvinnen som preger hans liv med sitt fravær? 


Ellers går det mye i barndomsminner, dødsangst, lokalkoloritt (Bergen/Odda) og generell nedstemthet, alt sammen holdt i en prosapreget stil som er ganske dirkte og på ingen måte vanskelig tilgjengelig. Hagen benytter seg stort sett ikke av versaler og bruker bare unntaksvis skilletegn, slik seg hør og bør i det moderne norske lyrikklandskapet. Tekstene er overraskende ofte treffende formulert, men særlig mye dybde har de ikke. Men det er nok heller ikke meningen. 


Er dette en bok det er verdt å bruke 279 kroner på? Selvfølgelig ikke. Men kan man med fordel plukke den med seg når man likevel er innom biblioteket? Tja, hvorfor ikke?



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib