Hevner mot hevner

 

Tex Willer nr. 696

«Røde Eiks hevn» av Pasquale Ruju og Giuseppe Prisco

Egmont, 2022

«Røde Eiks hevn» er andre og siste del av historien som ble innledet i forrige nummer av Tex Willer. Jeg skal ikke avsløre om Røde Eik får sin hevn, men jeg kan avsløre at denne historien av Pasquale Ruju og Giuseppe Prisco ikke er spesielt original og heller ikke særlig interessant.

For all del, «Røde Eiks hevn» er en veltegnet westernhistorie, med gode actionscener og et flott omslag av Claudio Villa. Ruju og Prisco vet å bruke tegneseriemediet for hva det er verdt, altså som redskap til å fortelle en historie. Der er bare det at denne historien ikke er spesielt minneverdig. Den følger oppskriften, men den mangler overraskelser og nerve. Av de rundt 20 personene som blir drept her, tilhører samtlige banden til hovedskurken Chogan, og de aller fleste av dem er ansiktsløse «minions» leseren ikke knytter noen følelser til. Ikke én eneste av de «snille» tas av dage. Det gjør noe med spenningen. Det gjør at man som leser skjønner at det ikke er noe på spill her. Dermed blir det så som så med leserens engasjement. I en såpass blodig historie som dette bør det flyte blod på begge sider hvis leseren skal gidde å bry seg om utfallet. Flashbacksekvensen og åpenbaringen på slutten av første episode bar bud om at Chogan kunne bli en skurk med det lille ekstra, men dengang ei. I denne episoden er han bare en ond høvding besatt av hevn. I motsetning til den gode høvdingen tittelen viser til, som er like hevnlysten. Kimy, en av Chogans unge fanger, viser tegn til å bryte ut av det forutsigbare, men faller pent inn i folden før historien avsluttes. 

Jeg innrømmer gjerne at jeg er litt skuffet over historien, men jeg gjentar gjerne at jeg liker tegningene. Prisco er helt klart en av de bedre Tex-tegnerne i mine øyne. Vel vel, i neste nummer begynner en lengre historie der Tex’ gamle erkefiende Mefisto vender tilbake. Det blir unektelig interessant. Previewen på Bonellis hjemmeside ser i hvert fall lovende ut.

(La meg til slutt nok en gang lufte min irritasjon over oversetterens anakronistiske bruk av ordet «urbefolkning» om indianerne. Jeg er temmelig sikker på at «innfødte» er en bedre oversettelse i Tex’ replikk på side 8. La meg også legge til at det pleier å være akkurat nok rettskrivningsfeil i Tex til at det vekker en viss irritasjon. Litt grundigere korrekturlesning kunne vært på sin plass.)