Gå til hovedinnhold

De store spørsmålene

 



Det er atter på tide med en spørsmålsrunde. Nok en gang var ikke redaksjonssekretær Myhre å oppdrive - han var formodentlig opptatt med dans og drikk - så det er redaktør Dalberg som besvarer spørsmålene også denne gangen. Takk til ChillePia, Ove Danielsen, PensioneredSkolemand, Skål_gutta, Karpe_music og JamalSheik for spørsmål.


Spørsmål: Jeg har lagt merke til at dere fra tid til annen bruker virkemiddelet humor i deres blogginnlegg. Hvorfor bruker dere ikke den populære humor-tropen «Livet’s harde skole» oftere? Arbeiderklassens mangelfulle utdannelse og dårlige skriveferdigheter er jo lattervekkende i seg selv, dessuten egner dette temaet seg godt til samfunnskritisk humor som tar et oppgjør med samfunnsnedbrytende holdninger som rasisme, klimafornektelse og generell antiintellektualisme. Slik humor kan ha en oppdragende effekt på publikum og hjelpe dem til å ta korrekte etiske valg. 


Svar: Premisset for spørsmålet er feil. Vi bruker aldri virkemiddelet humor.


Spørsmål: Hvorfor skriver dere ikke om den norske nasjonalskatten Karpe Diem? Denne popgruppen har jo oppnådd stor suksess de siste årene, ikke bare blant ungdommen, men også blant voksne yrkesutøvere som journalister, lærere og politikere. Karpe Diem har en ungdommelig friskhet over musikken sin, og deres finurlige tekster bidrar på sitt vis til sunne holdninger hos fansen, og i forlengelse av det, det norske samfunnet. «Hiphop» er ikke lenger bare ungdomskultur, det er nasjonalkultur, og det kan vi langt på vei takke Chirag og Magdi for. Så hvorfor ingen anmeldelser av LP-ene deres på Würmstuggu?


Svar: Vi hører mest på hardrock, så noen Karpe Diem-anmeldelse blir det neppe med det første.


Spørsmål: Yo, bror! Har du lest noen schpaa bøker i det siste?


Svar: Ja, denne uken har jeg lest den greske tragedien «Perserne» av Aischylos i Egil Kraggeruds oversettelse. Stykket var interessant å lese og klarte fint å holde på min oppmerksomhet, selv om jeg synes det var fattig på handling. For å være helt ærlig slo selve oppbygningen meg som en smule primitiv. Stykket omhandler et sjøslag (altså mellom Persia og Athen) som stod bare noen ganske få år før stykket ble skrevet. Sånn sett blir dette et samtidsdrama med et klart element av propaganda. Handlingen utspiller seg imidlertid i Perserrikets hovedstad Susa, og alle rollefigurene vi møter er persere, så det er de og ikke grekerne som er heltene. Ifølge Aristoteles er jo tragediens funksjon å skape medynk og skrekk hos publikum, og det synes jeg Aischylos lykkes godt med. Men det som gjorde sterkest inntrykk på meg, var den nærheten til stoffet, både til karakterene og de historiske hendelsene, teksten skapte i mitt sinn under lesningen, og det er ikke så verst i og med at det er to og et halvt tusen år siden stykket ble skrevet. Menneskene har formodentlig ikke forandret seg så mye på de årene. Boken, som ble utgitt av Gyldendal i 1975, har også et omfattende etterord av Kraggerud.


Jeg har også lest Andre Bjerkes essaysamling «I syklonens sentrum» fra 1970. Her skriver vår høyt skattede poet om et knippe høyst ulike diktere som har preget litteraturen det siste halve årtusenet. Boken inneholder fine dikterbiografier om Rainer Maria Rilke og Edgar Allan Poe og et essay om Shakespeares sonetter som både er opplysende og lekent, samtidig som det gir Bjerke anledning til å brife med sine gjendiktninger. Det er også en gjennomgang av Herman Wildenveys dikterkarriere samt et mindre interessant og litt for personlig essay om Johan Herman Wessel. 


Spørsmål: Sett no’n bra filmer i det siste, elle?


Svar: Det er ikke ofte jeg ser film, men forrige helg så to finfine science fiction-grøssere signert Ridley Scott. Det var «Prometheus» og «Alien Covenant». Jeg likte begge to godt. I alle fall bedre enn Alien 3 og 4 samt crossover-filmene med Predator. Når jeg tenker meg om var også den forrige filmen jeg så før disse, også en Ridley Scott-film, nemlig «Blade Runner». Den er, som alle vet, en absolutt genistrek.


Spørsmål: Me veit jo at de fleire gongar har trolla media med falske kronikkskribentar og oppdikta lokalpolitikarar. Har de gjort fleire slike stunt denne sumaren?


Svar: Ja, det har me faktisk. Førre veke sende me dette innlegget om Freya og Pride til Dagsavisen. Me signerte med «Malena Chronholm Bøyesen» og la ved eit fotografi av ein av redaksjonsmedlemane i drag. Det var ganske artig at dei valde å publisere det. 


Spørsmål: Hva forbinder De med ordet «sanselig»?


Svar: Stimulans og frekke gleder.


Det var alle spørsmålene for denne gang. Send oss gjerne postkort og brev med spørsmål. Kanskje vi besvarer nettopp ditt neste gang. Adressen finner du i telefonkatalogen.




Illustrasjon: Osmar Schindler, 1907

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H