Gå til hovedinnhold

De store spørsmålene

 



Det er atter på tide med en spørsmålsrunde. Nok en gang var ikke redaksjonssekretær Myhre å oppdrive - han var formodentlig opptatt med dans og drikk - så det er redaktør Dalberg som besvarer spørsmålene også denne gangen. Takk til ChillePia, Ove Danielsen, PensioneredSkolemand, Skål_gutta, Karpe_music og JamalSheik for spørsmål.


Spørsmål: Jeg har lagt merke til at dere fra tid til annen bruker virkemiddelet humor i deres blogginnlegg. Hvorfor bruker dere ikke den populære humor-tropen «Livet’s harde skole» oftere? Arbeiderklassens mangelfulle utdannelse og dårlige skriveferdigheter er jo lattervekkende i seg selv, dessuten egner dette temaet seg godt til samfunnskritisk humor som tar et oppgjør med samfunnsnedbrytende holdninger som rasisme, klimafornektelse og generell antiintellektualisme. Slik humor kan ha en oppdragende effekt på publikum og hjelpe dem til å ta korrekte etiske valg. 


Svar: Premisset for spørsmålet er feil. Vi bruker aldri virkemiddelet humor.


Spørsmål: Hvorfor skriver dere ikke om den norske nasjonalskatten Karpe Diem? Denne popgruppen har jo oppnådd stor suksess de siste årene, ikke bare blant ungdommen, men også blant voksne yrkesutøvere som journalister, lærere og politikere. Karpe Diem har en ungdommelig friskhet over musikken sin, og deres finurlige tekster bidrar på sitt vis til sunne holdninger hos fansen, og i forlengelse av det, det norske samfunnet. «Hiphop» er ikke lenger bare ungdomskultur, det er nasjonalkultur, og det kan vi langt på vei takke Chirag og Magdi for. Så hvorfor ingen anmeldelser av LP-ene deres på Würmstuggu?


Svar: Vi hører mest på hardrock, så noen Karpe Diem-anmeldelse blir det neppe med det første.


Spørsmål: Yo, bror! Har du lest noen schpaa bøker i det siste?


Svar: Ja, denne uken har jeg lest den greske tragedien «Perserne» av Aischylos i Egil Kraggeruds oversettelse. Stykket var interessant å lese og klarte fint å holde på min oppmerksomhet, selv om jeg synes det var fattig på handling. For å være helt ærlig slo selve oppbygningen meg som en smule primitiv. Stykket omhandler et sjøslag (altså mellom Persia og Athen) som stod bare noen ganske få år før stykket ble skrevet. Sånn sett blir dette et samtidsdrama med et klart element av propaganda. Handlingen utspiller seg imidlertid i Perserrikets hovedstad Susa, og alle rollefigurene vi møter er persere, så det er de og ikke grekerne som er heltene. Ifølge Aristoteles er jo tragediens funksjon å skape medynk og skrekk hos publikum, og det synes jeg Aischylos lykkes godt med. Men det som gjorde sterkest inntrykk på meg, var den nærheten til stoffet, både til karakterene og de historiske hendelsene, teksten skapte i mitt sinn under lesningen, og det er ikke så verst i og med at det er to og et halvt tusen år siden stykket ble skrevet. Menneskene har formodentlig ikke forandret seg så mye på de årene. Boken, som ble utgitt av Gyldendal i 1975, har også et omfattende etterord av Kraggerud.


Jeg har også lest Andre Bjerkes essaysamling «I syklonens sentrum» fra 1970. Her skriver vår høyt skattede poet om et knippe høyst ulike diktere som har preget litteraturen det siste halve årtusenet. Boken inneholder fine dikterbiografier om Rainer Maria Rilke og Edgar Allan Poe og et essay om Shakespeares sonetter som både er opplysende og lekent, samtidig som det gir Bjerke anledning til å brife med sine gjendiktninger. Det er også en gjennomgang av Herman Wildenveys dikterkarriere samt et mindre interessant og litt for personlig essay om Johan Herman Wessel. 


Spørsmål: Sett no’n bra filmer i det siste, elle?


Svar: Det er ikke ofte jeg ser film, men forrige helg så to finfine science fiction-grøssere signert Ridley Scott. Det var «Prometheus» og «Alien Covenant». Jeg likte begge to godt. I alle fall bedre enn Alien 3 og 4 samt crossover-filmene med Predator. Når jeg tenker meg om var også den forrige filmen jeg så før disse, også en Ridley Scott-film, nemlig «Blade Runner». Den er, som alle vet, en absolutt genistrek.


Spørsmål: Me veit jo at de fleire gongar har trolla media med falske kronikkskribentar og oppdikta lokalpolitikarar. Har de gjort fleire slike stunt denne sumaren?


Svar: Ja, det har me faktisk. Førre veke sende me dette innlegget om Freya og Pride til Dagsavisen. Me signerte med «Malena Chronholm Bøyesen» og la ved eit fotografi av ein av redaksjonsmedlemane i drag. Det var ganske artig at dei valde å publisere det. 


Spørsmål: Hva forbinder De med ordet «sanselig»?


Svar: Stimulans og frekke gleder.


Det var alle spørsmålene for denne gang. Send oss gjerne postkort og brev med spørsmål. Kanskje vi besvarer nettopp ditt neste gang. Adressen finner du i telefonkatalogen.




Illustrasjon: Osmar Schindler, 1907

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...

20 spådommer for 2025

  Akkurat som i fjor har vi tatt i bruk våre klarsynte evner og skuet inn i krystallkulen for å se hva den kan fortelle oss om det kommende året. Her er våre spådommer for 2025: 1. Sykefraværet i Norge går ned. 2. Donald Trump forbyr all politisk opposisjon og oppløser kongressen på ubestemt tid. 3. Ukraina vinner en overbevisende seier over Russland og gjenoppretter sine gamle grenser. (Med forbehold om at det kan skje allerede før nyttår.) 4. Arbeiderpartiet blir landets største parti i stortingsvalget i september, og den populære partilederen Jonas Gahr Støre fortsetter som statsminister.  5. Det norske langrennslandslaget møter uventet sterk konkurranse i verdenscup og VM. 6. Dagbladet publiserer ikke en eneste nakenspa-reportasje. 7. Offentlig pengebruk går ned i Norge. 8. En rekke øygrupper i Asia og Oseania blir ubeboelige etter at isen på Nordpolen smelter. 9. Det blir fred i Midtøsten.  10. Etter valget i oktober får Elfenbenskysten sin førs...

Bokomtale: Nettforgiftning

  Nettforgiftning Siw Aduvill og Didrik Søderlind Humanist Forlag, 2025 De siste årene har Würmstuggu skrevet en god del om fenomenet woke. Denne våren har vi publisert anmeldelser av to ferske bøker som tar opp temaet med en dybde vi sjelden ser i det offentlige ordskiftet, Wokeisme av Lars Erik Gjerde og Kateterprofetenes opprør av Andreas Hardhaug Olsen. Og i fjor sommer skrev vi om Frank Rossaviks De korrekte fra 2022. Nå er tiden kommet for å ta opp en bok som ser saken fra motsatt synsvinkel. I våres kom boken Nettforgiftning av Siw Aduvill og Didrik Søderlind. Boken, som har undertittelen Å miste noen til radikalisering og konspirasjonsteorier, har en helt annen tilnærming til stoffet og handler for så vidt ikke bare om woke i streng forstand, men også tilstøtende saksområder som klimapolitikk og håndtering av covid-pandemien. Didrik Søderlind er trolig en kjent skikkelse for de fleste av Würmstuggus lesere. Han arbeider som rådgiver for den statsfinansierte ateis...