De store spørsmålene

 

Det er atter på tide med en spørsmålsrunde. Nok en gang var ikke redaksjonssekretær Myhre å oppdrive - han var formodentlig opptatt med dans og drikk - så det er redaktør Dalberg som besvarer spørsmålene også denne gangen. Takk til ChillePia, Ove Danielsen, PensioneredSkolemand, Skål_gutta, Karpe_music og JamalSheik for spørsmål.

Spørsmål: Jeg har lagt merke til at dere fra tid til annen bruker virkemiddelet humor i deres blogginnlegg. Hvorfor bruker dere ikke den populære humor-tropen «Livet’s harde skole» oftere? Arbeiderklassens mangelfulle utdannelse og dårlige skriveferdigheter er jo lattervekkende i seg selv, dessuten egner dette temaet seg godt til samfunnskritisk humor som tar et oppgjør med samfunnsnedbrytende holdninger som rasisme, klimafornektelse og generell antiintellektualisme. Slik humor kan ha en oppdragende effekt på publikum og hjelpe dem til å ta korrekte etiske valg. 

Svar: Premisset for spørsmålet er feil. Vi bruker aldri virkemiddelet humor.

Spørsmål: Hvorfor skriver dere ikke om den norske nasjonalskatten Karpe Diem? Denne popgruppen har jo oppnådd stor suksess de siste årene, ikke bare blant ungdommen, men også blant voksne yrkesutøvere som journalister, lærere og politikere. Karpe Diem har en ungdommelig friskhet over musikken sin, og deres finurlige tekster bidrar på sitt vis til sunne holdninger hos fansen, og i forlengelse av det, det norske samfunnet. «Hiphop» er ikke lenger bare ungdomskultur, det er nasjonalkultur, og det kan vi langt på vei takke Chirag og Magdi for. Så hvorfor ingen anmeldelser av LP-ene deres på Würmstuggu?

Svar: Vi hører mest på hardrock, så noen Karpe Diem-anmeldelse blir det neppe med det første.

Spørsmål: Yo, bror! Har du lest noen schpaa bøker i det siste?

Svar: Ja, denne uken har jeg lest den greske tragedien «Perserne» av Aischylos i Egil Kraggeruds oversettelse. Stykket var interessant å lese og klarte fint å holde på min oppmerksomhet, selv om jeg synes det var fattig på handling. For å være helt ærlig slo selve oppbygningen meg som en smule primitiv. Stykket omhandler et sjøslag (altså mellom Persia og Athen) som stod bare noen ganske få år før stykket ble skrevet. Sånn sett blir dette et samtidsdrama med et klart element av propaganda. Handlingen utspiller seg imidlertid i Perserrikets hovedstad Susa, og alle rollefigurene vi møter er persere, så det er de og ikke grekerne som er heltene. Ifølge Aristoteles er jo tragediens funksjon å skape medynk og skrekk hos publikum, og det synes jeg Aischylos lykkes godt med. Men det som gjorde sterkest inntrykk på meg, var den nærheten til stoffet, både til karakterene og de historiske hendelsene, teksten skapte i mitt sinn under lesningen, og det er ikke så verst i og med at det er to og et halvt tusen år siden stykket ble skrevet. Menneskene har formodentlig ikke forandret seg så mye på de årene. Boken, som ble utgitt av Gyldendal i 1975, har også et omfattende etterord av Kraggerud.

Jeg har også lest Andre Bjerkes essaysamling «I syklonens sentrum» fra 1970. Her skriver vår høyt skattede poet om et knippe høyst ulike diktere som har preget litteraturen det siste halve årtusenet. Boken inneholder fine dikterbiografier om Rainer Maria Rilke og Edgar Allan Poe og et essay om Shakespeares sonetter som både er opplysende og lekent, samtidig som det gir Bjerke anledning til å brife med sine gjendiktninger. Det er også en gjennomgang av Herman Wildenveys dikterkarriere samt et mindre interessant og litt for personlig essay om Johan Herman Wessel. 

Spørsmål: Sett no’n bra filmer i det siste, elle?

Svar: Det er ikke ofte jeg ser film, men forrige helg så to finfine science fiction-grøssere signert Ridley Scott. Det var «Prometheus» og «Alien Covenant». Jeg likte begge to godt. I alle fall bedre enn Alien 3 og 4 samt crossover-filmene med Predator. Når jeg tenker meg om var også den forrige filmen jeg så før disse, også en Ridley Scott-film, nemlig «Blade Runner». Den er, som alle vet, en absolutt genistrek.

Spørsmål: Me veit jo at de fleire gongar har trolla media med falske kronikkskribentar og oppdikta lokalpolitikarar. Har de gjort fleire slike stunt denne sumaren?

Svar: Ja, det har me faktisk. Førre veke sende me dette innlegget om Freya og Pride til Dagsavisen. Me signerte med «Malena Chronholm Bøyesen» og la ved eit fotografi av ein av redaksjonsmedlemane i drag. Det var ganske artig at dei valde å publisere det. 

Spørsmål: Hva forbinder De med ordet «sanselig»?

Svar: Stimulans og frekke gleder.

Det var alle spørsmålene for denne gang. Send oss gjerne postkort og brev med spørsmål. Kanskje vi besvarer nettopp ditt neste gang. Adressen finner du i telefonkatalogen.

Illustrasjon: Osmar Schindler, 1907