Gå til hovedinnhold

Den følsomme abortdebatten

 

AV J.K. BALTZERSEN


Den siste helgen i juni sto jeg i en Twitter-storm. Den fikk knapt legge seg før en ny oppsto. 


Den påfølgende helgen lyttet jeg til et radioprogram i NRK. Det var en oppsummering av ukens sendinger av et program som heter Dagens. Tove Bjørgaas intervjuet en kvinne i Missouri som hadde tidligere hatt en abort og der mannen i parforholdet nå skulle sterilisere seg på grunn av opphevelsen av høyesterettspresedensen kjent som Roe vs. Wade. Paret hadde bestemt seg for å være barnløst. Det var altså ikke først og fremst pga. hun allerede hadde vært igjennom en abort at mannen skulle sterilisere seg, men pga. endringen fra den føderale høyesterett.


Jeg oppfattet at paret da brukte abort som en form for prevensjon, dog ikke nødvendigvis i første linje. Og jeg tvitret:



Det skal sies at jeg er mer enn gjennomsnittlig skeptisk til fri abort til nordmann å være, men jeg ser poenget med at dersom det skal skje, at det er bedre at det skjer på trygg måte. Det er dog ikke til å komme ifra at det dreier seg om et eget menneskeliv.


Jeg mener imidlertid at mangel på sympati for akkurat dette tilfellet kunne man få både som aborttilhenger og abortmotstander. Det var ikke ment som dette ene argumentet som skulle vise hvor skapet skulle stå i abortsaken én gang for alle, men det virket som det ble oppfattet som det. Det tydet ihvertfall neste dags storm på, som også kom under et flere timers fravær fra Twitter. De sinte reaksjonene uteble ikke.


Abortspørsmålet har mange aspekter, slik jeg oppriktig tvitret. Og jeg ga uttrykk for manglende sympati for ett enkelt tilfelle som ble rapportert om på NRK radio. Det betyr ikke at jeg generaliserte fra det ene tilfellet til normen, eller at jeg ikke har forståelse for veldig mange andre tilfeller.


Der hadde jeg stukket tungen min borti nok et lettantennelig tema.


Det er mange sider ved abortsaken. Det er et spørsmål om at det er kvinnens kropp, om selvbestemmelse. Det er et spørsmål om at det er et eget liv. Det er et spørsmål om at abort bør foregå på trygg måte. Blant annet.


I denne saken, som i andre, kan det hende at man ønsker å nevne A uten å nevne B-Å. At man ikke nevner B-Å, betyr ikke at andre kan trekke alle slags konklusjoner om hva man måtte mene om B-Å.


Det er mulig at samfunnsdebatten hadde hatt godt av mindre skyttergravskriging.

 

J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av debattboken/antologien «Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?». Han er til dels oppvokst i Øst-Afrika. Sivilingeniør. Twitter: @jkBaltzersen



Foto: Cory Doctorow/Wikimedia Commons


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H