Gå til hovedinnhold

Den følsomme abortdebatten

 

AV J.K. BALTZERSEN


Den siste helgen i juni sto jeg i en Twitter-storm. Den fikk knapt legge seg før en ny oppsto. 


Den påfølgende helgen lyttet jeg til et radioprogram i NRK. Det var en oppsummering av ukens sendinger av et program som heter Dagens. Tove Bjørgaas intervjuet en kvinne i Missouri som hadde tidligere hatt en abort og der mannen i parforholdet nå skulle sterilisere seg på grunn av opphevelsen av høyesterettspresedensen kjent som Roe vs. Wade. Paret hadde bestemt seg for å være barnløst. Det var altså ikke først og fremst pga. hun allerede hadde vært igjennom en abort at mannen skulle sterilisere seg, men pga. endringen fra den føderale høyesterett.


Jeg oppfattet at paret da brukte abort som en form for prevensjon, dog ikke nødvendigvis i første linje. Og jeg tvitret:



Det skal sies at jeg er mer enn gjennomsnittlig skeptisk til fri abort til nordmann å være, men jeg ser poenget med at dersom det skal skje, at det er bedre at det skjer på trygg måte. Det er dog ikke til å komme ifra at det dreier seg om et eget menneskeliv.


Jeg mener imidlertid at mangel på sympati for akkurat dette tilfellet kunne man få både som aborttilhenger og abortmotstander. Det var ikke ment som dette ene argumentet som skulle vise hvor skapet skulle stå i abortsaken én gang for alle, men det virket som det ble oppfattet som det. Det tydet ihvertfall neste dags storm på, som også kom under et flere timers fravær fra Twitter. De sinte reaksjonene uteble ikke.


Abortspørsmålet har mange aspekter, slik jeg oppriktig tvitret. Og jeg ga uttrykk for manglende sympati for ett enkelt tilfelle som ble rapportert om på NRK radio. Det betyr ikke at jeg generaliserte fra det ene tilfellet til normen, eller at jeg ikke har forståelse for veldig mange andre tilfeller.


Der hadde jeg stukket tungen min borti nok et lettantennelig tema.


Det er mange sider ved abortsaken. Det er et spørsmål om at det er kvinnens kropp, om selvbestemmelse. Det er et spørsmål om at det er et eget liv. Det er et spørsmål om at abort bør foregå på trygg måte. Blant annet.


I denne saken, som i andre, kan det hende at man ønsker å nevne A uten å nevne B-Å. At man ikke nevner B-Å, betyr ikke at andre kan trekke alle slags konklusjoner om hva man måtte mene om B-Å.


Det er mulig at samfunnsdebatten hadde hatt godt av mindre skyttergravskriging.

 

J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av debattboken/antologien «Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?». Han er til dels oppvokst i Øst-Afrika. Sivilingeniør. Twitter: @jkBaltzersen



Foto: Cory Doctorow/Wikimedia Commons


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da

Et rop om hjelp fra Norges mest sårbare minoritet

  Adolf Hitlers globus. Vi har mottatt et tankevekkende leserbrev fra tre representanter for en av Norges mest sårbare minoriteter. Vi publiserer brevet i sin helhet. Vår første innskytelse etter å ha lest brevet, var å oppfordre til debatt, men ved nærmere ettertanke tror vi det er mer bedre å fraråde debatt av hensyn til innsenderne og den sårbare gruppen de representerer. Derfor skrur vi også av kommentarfeltet på dette innlegget. Kjære Würmstuggu Vi tilhører Norges mest sårbare minoritet.  Dette er vårt rop om hjelp.  Hver dag opplever vi hets og latterliggjøring. Hver dag kjenner vi på omkostningene av leve i utakt med majoritetssamfunnet. Hele kulturen er fiendtlig innstilt mot oss og vår eksistens. Vi anklages for å spre løgner. For å hjernevaske barn. For å være en ideologisk aktivistbevegelse som søker å undergrave sannheten, ja all rasjonalitet overhodet. Bare fordi den sannheten vi ser, ikke korresponderer med majoritetens narrativ. Vi merker det hver dag. Hvordan språ

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n