Gå til hovedinnhold

Tiden går, monarkier består

 


GJESTEINNLEGG AV J.K. BALTZERSEN


Dagbladets kommentator Sondre Hansmark lar ikke anledningen festmiddagen på hovedstadens hovedbibliotek gir til monarkikritikk, gå fra seg.


Nå er hverken regjeringens bevilgning fra sine lommepenger eller utestengningen av folk flest fra folkebiblioteket en nødvendig del av monarkiet. Faktisk kan man synes at kritikken av arrangementet på biblioteket er berettiget, og til og med være enig i den, og samtidig være en varm tilhenger av monarkiet.


Sondre Hansmark later nærmest som om biblioteksfesten og monarkiet er uløselig knyttet sammen.


Hansmark kaller kongehusets apanasje for lønn. Riktignok ble noen bevilgninger for noen år siden skilt ut fra apanasjen, slik at den nå omfatter mer private utgifter. Allikevel går apanasjen til vedlikehold, forvaltning og andre utgifter som kongehuset har fordi det er et kongehus.


Man kan godt diskutere om det er riktig å bruke de pengene slik de blir brukt, men å fortelle leserne at det er ren lønn blir misvisende. Det er godt mulig kongehuset kunne finansiert festen, men da av oppsparte midler. Sannsynligvis kunne den ikke dekkes av ett års apanasje alene. Frivillig innsamling til festen kunne også vært en mulighet.


Hansmark betrakter Europakartet historisk og konstaterer at monarkiene er blitt færre og republikkene flere. For 200 år siden var vi i en monarkisk tidsalder. Nå er vi en demokratisk-republikansk, som grovt sett ble innledet med første verdenskrig. Hovedregelen er, slik Hansmark beskriver, at monarki ikke innføres. Men det er tidsalderens kjennetegn. Omsider vil også den tidsalderen ta slutt.


Men i den tidsalderen gjeninnførte altså Spania monarki. Nå kan det sikkert innvendes at det var fordi Franco ikke var ved sine fulle fem, og dermed ikke landet. Det er dog sannsynlig at landet ikke ville hatt en like god og stabil videre utvikling uten sitt monarki.


Det er korrekt at det ikke er gitt at det best egnede statsoverhode kommer fra én bestemt familie, men det er heller ikke gitt at en jevnlig demokratisk valgprosess gir oss noe bedre. Demokrati er ikke meritokrati. Vårt statsstyre har en god porsjon demokrati. Det er ikke sikkert at enda mere vil være av det gode. En av fordelene med et arvemonarki er at statssjefen har lang opplæring og trening i sin rolle.


Republikanerne kan late som de kongelige kan stille til valg og bli valgt, og man vil få fordelene med dem da også. Slik er det ikke.


Jevnlig må regjeringen møte en som ikke er av deres egne med de viktigste beslutningene. Monarken kan stille spørsmål. Alternativet er langtfra avgjort at blir bedre.


Hansmark kan komme til å vente lenge på at «tiden jobber».

 


J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av debattboken/antologien «Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?». Han er til dels oppvokst i Øst-Afrika. Sivilingeniør. Twitter: @jkBaltzersen


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...