GJESTEINNLEGG AV J.K. BALTZERSEN
Dagbladets kommentator Sondre Hansmark lar ikke anledningen festmiddagen på hovedstadens hovedbibliotek gir til monarkikritikk, gå fra seg.
Nå er hverken regjeringens bevilgning fra sine lommepenger eller utestengningen av folk flest fra folkebiblioteket en nødvendig del av monarkiet. Faktisk kan man synes at kritikken av arrangementet på biblioteket er berettiget, og til og med være enig i den, og samtidig være en varm tilhenger av monarkiet.
Sondre Hansmark later nærmest som om biblioteksfesten og monarkiet er uløselig knyttet sammen.
Hansmark kaller kongehusets apanasje for lønn. Riktignok ble noen bevilgninger for noen år siden skilt ut fra apanasjen, slik at den nå omfatter mer private utgifter. Allikevel går apanasjen til vedlikehold, forvaltning og andre utgifter som kongehuset har fordi det er et kongehus.
Man kan godt diskutere om det er riktig å bruke de pengene slik de blir brukt, men å fortelle leserne at det er ren lønn blir misvisende. Det er godt mulig kongehuset kunne finansiert festen, men da av oppsparte midler. Sannsynligvis kunne den ikke dekkes av ett års apanasje alene. Frivillig innsamling til festen kunne også vært en mulighet.
Hansmark betrakter Europakartet historisk og konstaterer at monarkiene er blitt færre og republikkene flere. For 200 år siden var vi i en monarkisk tidsalder. Nå er vi en demokratisk-republikansk, som grovt sett ble innledet med første verdenskrig. Hovedregelen er, slik Hansmark beskriver, at monarki ikke innføres. Men det er tidsalderens kjennetegn. Omsider vil også den tidsalderen ta slutt.
Men i den tidsalderen gjeninnførte altså Spania monarki. Nå kan det sikkert innvendes at det var fordi Franco ikke var ved sine fulle fem, og dermed ikke landet. Det er dog sannsynlig at landet ikke ville hatt en like god og stabil videre utvikling uten sitt monarki.
Det er korrekt at det ikke er gitt at det best egnede statsoverhode kommer fra én bestemt familie, men det er heller ikke gitt at en jevnlig demokratisk valgprosess gir oss noe bedre. Demokrati er ikke meritokrati. Vårt statsstyre har en god porsjon demokrati. Det er ikke sikkert at enda mere vil være av det gode. En av fordelene med et arvemonarki er at statssjefen har lang opplæring og trening i sin rolle.
Republikanerne kan late som de kongelige kan stille til valg og bli valgt, og man vil få fordelene med dem da også. Slik er det ikke.
Jevnlig må regjeringen møte en som ikke er av deres egne med de viktigste beslutningene. Monarken kan stille spørsmål. Alternativet er langtfra avgjort at blir bedre.
Hansmark kan komme til å vente lenge på at «tiden jobber».
J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av debattboken/antologien «Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?». Han er til dels oppvokst i Øst-Afrika. Sivilingeniør. Twitter: @jkBaltzersen
Kommentarer
Legg inn en kommentar