BOKANMELDELSE AV HÅKON D. MYHRE
Den siste boken jeg fullførte var WASPS: The Splendours and Miseries of an American Aristocracy av Michael Knox Beran. Dette er et slags historieverk om det amerikanske «aristokratiet» knyttet til det gamle Massachusetts, mennesker som stammet fra mange av USAs grunnleggere på 1700 tallet. Begrepet WASP står for «White Anglo-Saxon Protestant», eller hvit anglosaksisk protestant. Boken dekker først og fremst deres andre blomstring, fra tiden etter borgerkrigen og fram til 1960- og 1970- tallet, da deres innflytelse i USA var på hell.
Jeg leste denne boken i stor grad fordi jeg ønsket å forstå dannelsen av dagens Amerika, ikke minst den omfattende teknokratiske administrasjonsstaben bygget gradvis av Theodore Roosevelt, Woodrow Wilson, Franklin Roosevelt og Lyndon Johnson. Boken er innom mye av dette, men er først og fremst en slags historie-etnografi om det som kanskje er Vestens siste aristokrati.
Boken er godt skrevet og pepret med anekdoter og referanser. En bok med et slikt tema kan fort bli tørr, men denne var en spennende leseopplevelse. Den følger en vagt kronologisk struktur, fra årene etter borgerkrigen og frem til John F. Kennedy-æraen og Vietnam-krigen, som Beran ser som WASPenes svanesang. Hvert kapittel har også et karakterfokus, skjønt mange skikkelser går igjen i flere kapitler. Stilen er elegant og skjønnlitterær, noe som gjør boken fornøyelig å lese. Referansene blir kanskje litt overveldende til tider. Noen ganger virker det som forfatteren forsøker å vise hvor belest han er, men som regel fungerer det godt for å illustrere følelsen av å være i WASPenes verden, der den klassiske dannelsen fortsatt var et ideal å streve etter. Dette er særlig synlig i hans bruk av Dante. WASPene på 1800-tallet var opptatt av Dantes Guddommelige komedie, som en kur for deres diverse sjelslidelser. Beran åpner kapitlene i boken sin med passende Dante-sitater.
I tiden etter den amerikanske borgerkrigen, der det gamle sørstatsaristokratiet ble beseiret og stort sett satt på sidelinjen, ble WASPene tatt på sengen av de nyrike «røverbaronene», som dominerte amerikansk politikk fra borgerkrigen til omtrent 1890-årene. WASPene endte opp med å gjenoppfinne seg selv som sosiale reformatorer, de dannet eksklusive skoler, og gikk inn i embetsverket med visjoner om å lage et nytt, bedre Amerika. De var ikke, i prinsippet, anti-demokratiske, men de mente demokratiet måtte håndteres av en kaste «mandariner» som kunne forme samfunnet til folkets beste, og redusere innflytelsen til rå pengemakt og demagoger.
Hovedfokuset til WASPene i denne perioden var å skape en offentlig administrasjon som var hevet over korrupsjonen og konfliktene som var normale i amerikansk politikk i andre halvdel av 1800-tallet. Det demokratiske systemet skulle støttes av et sterkt permanent tjenesteverk, drevet av en mandarin-kaste. Denne kasten skulle fikse problemene skapt i kjølvannet av den industrielle revolusjonen og bedre kårene til vanlige amerikanere.
Men hos mange WASPer dekket dette mer enn bare teknisk ekspertise og sekulær reform. De var interessert i eudaimonia, et gammelgreskt ord knyttet til dyd og menneskelig utvikling, hva det vil si å være et fullstendig menneske. De knyttet dette til den klassiske antikken og historien til de greske bystatene og den romerske republikken. Deres visjon var et Amerika av dydige borgere som hadde nok kjennskap til nok områder så de kunne bidra meningsfylt på mange måter. Mye av dette kom av deres egne sjelslidelser som neurasti, angst eller depresjon, samt en sterk følelse av å ha ubrukte kapasiteter. Lesningen av Dante var oppfattet som en hjelp til disse lidelsene.
Dette var først og fremst en visjon for dem selv, og idealet for skolen Groton, grunnlagt av presten Endicott Peabody i 1884. Groton er et tema som forfatteren hele tiden kommer tilbake til, og det er det gode grunner til. Det var en periode i statene hvor en vesentlig del av de mest innflytelsesrike amerikanerne hadde gått på denne skolen. Tanken bak skolen var å utvikle elevenes helhet, gjennom en klassisk, kristen utdannelse. Dette hang sammen med WASPenes høyverdige idealer om offentlig tjeneste, og et ønske om å forme den amerikanske republikken. Skikkelser som gikk på Groton inkluderer Franklin Delano Roosevelt, Dean Acheson og Averell Harriman.
Disse reformorienterte elitene hadde mange tanker i hodene sine. Beran understreker hvertfall en kjerne av sannhet i kommentatoren Curtis Yarvins påstander om populariteten til kommunisme i amerikanske elitekretser i starten av 1900-tallet. Mange WASPer flørtet mer eller mindre åpenlyst med kommunisme. Beran bekrefter at det var flere prominente skikkelser som var spioner for Stalin, særlig knyttet til Roosevelt-administrasjonen. Dette var også skriver også Sean McMeekin bok om i sin bok Stalin’s War. Det var også i denne perioden Dante ble byttet ut med Freud. Forfatteren indikerer at dette nok ikke var en forbedring, og det ledet mange av dem inn i den begynnende seksuelle revolusjonen.
Lyktes WASPene? Både ja og nei. «Spoils»- systemet som dominerte amerikansk politikk, med all dets korrupsjon, ble stort sett eliminert, og et merittbasert system av semipermanente tjenestemenn erstattet det. I denne jobben begynte WASPene gradvis å undergravde sin egen innflytelse, da disse systemene, som i utgangspunktet var begrenset til de som gikk på en håndfull skoler, som Groton i Massachusetts, etterhvert ble åpnet for alle med kapasiteter, og WASPene selv falt fra nåden. Men det er en dypere tragedie som Beran er interessert i, som handler om mer enn bare WASPenes evne til å sikre en slags dynastisk kontroll.
Det var den dypere visjonen om eudaimonia som ikke ble gjennomført. WASPene produserte en del imponerende skikkelser i sin glanstid, men det lå kanskje i den moderne verdens natur at det ikke lot seg gjøre å gjenskape det klassiske menneskeidealet. Den mandarin-styrte staten som WASPene lyktes med å etablerte, har vært vel så fiendtlig til WASPenes ideer om eudaimonia som røver-baronene den erstattet. Verden i dag blir i økende grad definert av spesialisering, som går motsatt vei av idealet om et helt menneske.
Det kan hende at WASPenes idealers innbygde selvmotsigelser ledet uunngåelig mot en tragedie. På den ene siden ønsket de å pleie et omfattende menneskelig idealet, å være eksempler til etterfølgelse, som basisen for en sunn republikk av sunne mennesker. På den andre siden ønsket de å sette inn en mandarin-kaste av eksperter og voktere, fortrinnsvis dem selv, som skulle dirigere denne republikken. Konseptet om en mandarin-stat undergravde idéen om en demokratisk republikk, deres forestilling av sine egne som et slags aristokrati ble undergravd av mandarin-statens egen vektlegging av meritokrati, og deres idéer om det fullstendige mennesket ble undergravd av spesialiseringen som mandarin-staten krevde av sin ekspert-klasse. Slik sett ble WASPene knust av de kreftene de selv satte igang.
WASPenes siste tid reflekterer sammenbruddet i deres idealer. Kennedy, som riktignok ikke var WASP selv, tok til seg deres kulturelle affektasjoner og ble oppfattet av mange som en «ny giv». Men det gikk under etter hans brå død, og i Vietnams jungler. En av de mer iøynefallende senere WASPene var arvingen Francis “Fuzzy” Sedgwick, som skapte seg sitt eget lille hertugdømme i varme California, der han lekte gresk gud, og lå med døtrenes venninner. I hans egen verden var han atlet, poet og skulptør. Hans datter Edie Sedgwick tok av klærne for Andy Warhol, og døde av en overdose i 1971.
WASPS: The Splendors and Miseries of an American Aristocracy
Michael Knox Beran
Pegasus Books, 2021
Kommentarer
Legg inn en kommentar