Gå til hovedinnhold

Würmstuggus påskenøtter 1

 


Vi har mottatt en rekke henvendelser fra våre lesere der det spørres om det ikke er på tide at Würmstuggu henger seg på den årvisse «quizbølgen» som hver vår feier over landet og oppildner konkurranseinnstilte nordmenn den siste uken før påske. «Dere kan ikke tas seriøst som folkeopplysere om dere ikke har quiz,» skriver en leser. En annen skriver: «Kunnskap er vår tids viktigste ressurs. Det er på tide at dere engasjerer leserne deres med interaktivt kunnskapsstoff, for eksempel "quiz" eller andre konkurranser som innebærer spørsmål og svar.» 


Selv om vår forretningsmodell handler mer om å belære enn å engasjere våre lesere, tenker vi at tilfredsstillelse av lesernes ønsker ikke nødvendigvis faller utenom vårt samfunnsoppdrag, så lenge det ikke går utover vårt viktigste formål, å tjene penger. Vi har derfor besluttet å lage en quiz som vi freidig nok har gitt navnet «Påskenøtter», åpenbart kopiert fra NRKs populære TV-sendinger.


Om ikke nødvendigvis daglig, så i alle fall flere ganger den kommende uken vil vi presentere fem spørsmål som vi håper vil vekke konkurranselysten blant våre lesere. Hvorfor ikke utfordre en venn eller et familiemedlem og se hvem som får flest riktige svar? Hvis De vil ta steget enda lenger, kan De sende inn dagens svar på et postkort til Würmstuggu-redaksjonen og være med i trekningen av flotte premier, som formålstjenlige gjenstander og tropisk frukt. Men det er ikke lov å bruke internett for å finne svaret. Adressen finner De i telefonkatalogen. De korrekte svarene samt rundens vinner vil publiseres sammen med neste runde spørsmål. Gjør Dem klar for å knekke dagens påskenøtter! 



Nøtt 1.

I 1741 ble romanen «Nicolai Klimii iter subterraneum» utgitt i den saksiske byen Leipzig. Den oppnådde en ikke ubetydelig popularitet til tross for den latinske språkdrakten. Forfatteren skrev vanligvis på et annet språk. Hva er navnet på forfatteren?


Nøtt 2.

Vi skal frem til en jødisk politiker som var statsminister i et europeisk land i tre perioder, to på 1930-tallet og en på 1940-tallet. Ingen av regjeringene han ledet, ble sittende lenge, og totalt var han bare regjeringssjef i litt over ett år. Han tilhørte et venstreorientert parti. 


Nøtt 3.

Vi skal frem til en profet fra midtøsten som levde for over 2500 år siden. Han regnes ikke som en av de viktigste profetene, men hans ord leses fremdeles med stor (eller i alle fall moderat) iver i minst to verdensreligioner. Profetens navn forbindes også med et ufullendt sjømilitært prosjekt fra annen verdenskrig der pykrete, et materiale bestående av sagmugg og is skulle utgjøre basisen for et usenkelig, enormt hangarskip. Noen finner også navnet lett lattervekkende eller i verste fall obskønt.


Nøtt 4.

Vi skal til et land som ligger på et annet kontinent. Landet er faktisk så stort at det på sett og vis er et eget kontinent. Mange i Norge ser med lengsel på dette landet og drømmer om å besøke det. Kanskje det er populærkulturen som tiltrekker dem? Landet har har en imåtelog populær filmdustri, og filmene har et stort internasjonalt marked. Populærmusikk er en annen viktig kulturell eksportvare. Ellers har landet variert natur, med høye fjell, skoger, ørken, og mye oppdyrket mark. Likevel er det nok først og fremst de store byene som tiltrekker seg tilreisende. Den største byen er kjent for sine mange skyskrapere og sin karakteristiske «skyline». Men det finnes også en skyggeside. Rasisme er et stort problem i dette landet, og landets historie, som er tett forbundet med Europa, forteller om mange væpnede konflikter og omfattende slaveri. Rikdom finnes det mye av, men også fattigdom. Hvilket land skal vi til? 


Nøtt 5.

Lesing av tegneserieheftet Donald Duck & Co er en populær påskeaktivitet for mange barn. Ja, noen sier sågar at det ikke blir påske uten Donald. Noen av historiene i dette heftet utspiller seg på gården til den tilårskomne, men kvikke og oppfinnsomme Bestemor Duck. Hva heter den late gårdsgutten til Bestemor Duck?


Foto: Wikimedia Commons


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib