Howdy! Den observante leser har kanskje merket at det har vært lite stoff om Tex Willer den siste tiden. Det skyldes ganske enkelt at jeg har gått litt lei av å skrive om serien. Jeg har imidlertid ikke gått lei av å lese om den gulkledde rangeren, og jeg anbefaler gjerne de to siste utgavene av serien.
Nr. 715, som nå ikke er i salg lenger, inneholder en finfin, spesialhistorie i farver, tegnet av den faste omslgstegneren Claudio Villa og med manus av Graziano Frediani og Tex-sjef Mauro Boselli, der Tex må hanskes med noen spøkelser fra fortiden. Nr. 716 inneholder to kortere historier som også underholdt meg, begge signert manusforfatter Luigi Mignacco. I «Gentleman-tyven», forsøker Tex å redde en bankraner fra noen blodtørstige borgervernere. Tegner Fabrizio Russo overveldet meg ikke, men han får jobben gjort. I den andre historien, «Boksekampen» møter vi hverken Tex eller Kit eller noen av de andre faste figurene. Denne fortellingen handler nemlig om bokseren Pat Mac Ryan, som vi kjenner fra tallrike Tex-eventyr. Her befinner han seg i St. Louis, der han skal møte en engelsk bokser i ringen. Begge historiene har veldreide handlingsforløp med overraskelser og action i fleng. Maurizio Dotti tegner hakket bedre enn Russo, spør De meg.
Men jeg har ikke bare lest moderne western fra støvellandet. Jeg har også lest årgangswestern fra De forente stater. Jeg har nemlig lest det første nummeret av det kortlivede heftet Death Valley fra 1953. Her finner vi fire historier med utsøkte tegninger av radarparet Ross Andru og Mike Esposito. Disse tegnerne kjenner jeg best fra Spider-man, men jeg må si at det er betraktelig mer klasse over disse hardkokte westernfortellingene. Den første historien, «Inferno», handler om Billy the Kid. Den fungerer fint, selv om «overraskelsen» på slutten ikke er så veldig overraskende, i alle fall for en som så «Young Guns» for ikke så lenge siden. Den andre historien, «Long Winded Killer», er imidlertid top notch. Der møter vi en drapsmann på flukt fra loven. Etter å ha myrdet en pastor og hans frue inntar han selv rollen som pastor for et vogntog på vei vestover. Her fungerer slutten utmerket. «Trail of Vengeance» er et brutalt hevndrama der helten brekker nakken på en av skurkene med bare nevene. Herlig! Siste historie, «Deadly Double Cross» er en oppfinnsom historie med metafysisk undertekst. Her synes jeg imidlertid avslutningen kunne vært litt bedre. Heftet inneholder også en novelle, men den har jeg ikke tatt meg bryet med å lese.
Det er tydelig at den anonyme forfatteren forsøker å legge seg ganske tett opp til EC Comics-malen, og da tenker jeg ikke bare på avslutningene, men også det voldelige innholdet. Bare et par år etter at dette heftet ble avsluttet, trådte sensurorganet Comics Code Authority i kraft, og fra da av ble amerikanske westernserier tamme greier, med revolvermenn som foretrekker å skyte revolverne ut av hendene på hverandre, fremfor å drepe, i alle fall frem til 1970-tallet, da Jonah Hex kom på banen. Det er meget mulig jeg kommer til å anmelde nr. 2 av Death Valley også. Der møter vi enda en Marvel-kjenning som står for tegningene - Don Heck. Og Tex Willer kommer jeg helt sikkert tilbake til også, om enn noe mer sporadisk enn før.
Tex Willer nr. 715
«Skjebnerittet» av Mauro Boselli, Grazioano Frediani og Claudio Villa.
Egmont, 2024
Tex Willer nr. 716
«Gentleman-tyven» av Luigi Mignacco og Fabrizio Russo
«Boksekampen» av Luigi Mignacco og Maurizio Dotti
Egmont, 2024
Death Valley nr. 1
Tegninger av Ross Andru og Mike Esposito
Comic Media, 1953
Kommentarer
Legg inn en kommentar