Gå til hovedinnhold

Opprør i Finland!

 

Opprørerne i Mäntsälä

Vyrde lesarar!


Hugsar de Pehr Evind Svinhufvud, som me skreiv om for eit par dagar sidan? No som kalenderen syner oss at me er kome til 2. mars, synest me der er på sin plass å minna lesarane våre om at på denne datoen for 92 år sidan, altså i 1932, klarte president Svinhufvud å slå ned det såkalla Mäntsälä-opprøret, eit væpna kuppforsøk mot den finske statsmakta i regi av den fascistisk inspirerte Lapporørsla, som kravde at den sitjande regjeringa måtte gå av, avgrensing av røysteretten og forbod mot det sosialdemokratiske partiet. 


Rørsla, som oppstod i 1929, var ein reaksjon på forsoningspolitikken til styresmaktene etter borgerkrigen mellom «dei raude» og «dei kvite» i 1918, og hadde forbod mot kommunistiske organisasjonar som den viktigaste kampsaka. Lapporørsla hadde, som fascistar flest, ikkje mykje til overs for tradisjonelle, parlamentariske prosessar, og nytta gjerne middel som vald og kidnapping for å oppnå måla sine. Og dei var ikkje utan suksess. Eit forbod mot kommunistisk verksemd kom på plass etter oppløysing av Riksdagen og nyval i 1930. At finnane var redde for kommunisme, er ikkje så rart, for den mektige naboen i aust var eit ultravaldelig kommunistisk diktatur som nett på denne tida førte ein brutal krig mot sin eigen bondestand.


Vel, i byrjnga av mars stod tusenvis av væpna Lappo-aktivistar klare til å marsjere mot hovudstaden og krevje makta, slik Mussolinis fascistar gjorde i Italia ti år tidlegare. Men president Svinhufvud visste råd! 2. mars haldt han ei radiotale der han oppmoda opprørane til å vende heim. Nokon ytterlegare straff trong dei ikkje frykte. Men leiarane i Lapporørsla vart sjølvsagt arresterte og idømd fengselsstraff, og etter at heile spetakkelet var over vart heile rørsla forbode av styresmaktene. Men i 1930-åra var det ikkje berre berre å stoppe politiske rørsler. Nokre år seinare vart det fascistisk inspirerte partiet Fosterländska folkrörelsen skipa. Men det skal me ikkje gå inn på her.



Foto: Aarne Pietinen


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...

20 spådommer for 2026

  Würmstuggus klarsyntredaksjon har atter funnet frem krystallkulen for å se hva det kommende året har å by på.  1. Donald Trump må gå av som president etter å ha blitt dømt i retten. J.D. Vance tar over, og de fleste synes han gjør en god jobb som den frie verdens leder. 2. Ukraina gjenerobrer alt tapt land fra Russland. 3. Antallet trygdede går ned i Norge. 4. Norske milliardærer som har emigrert til Sveits, begynner å få samvittighetskvaler, og mange av dem velger å remigrere til Norge for å hjelpe til med å finansiere staten. 5. Norge slår England i finalen i verdensmesterskapet i fotball. 6. Sex går av moten. 7. Høyrepopulismen går kraftig tilbake i Europa. 8. Palestinerne innser at Israel er deres venner, og at de jødiske bosetterne på Vestbredden bare er der for å helpe dem. 9. Sportsjournalistene blir endelig anerkjent som en viktig yrkesgruppe. 10. Det råder full harmoni i Würmstuggu-redaksjonen.  11. VG og Dagbladet oppdager at de som er in...

Bokanmeldelse: Integreringen som ikke gikk seg til

  Integreringen som ikke gikk seg til Almir Martin Cappelen Damm Almir Martin har de siste par årene bemerket seg som en uredd stemme i innvandringsdebatten. Han har skrevet en rekke kronikker og kommentarartikler i mange aviser der han går i rette med problematiske forhold som vedrører innvandrerbefolkningen, særlig de med røtter i muslimske land i den tredje verden. I boken Integreringen som ikke gikk seg til bruker han sine erfaringer som mangfoldsrådgiver i skoleverket som utgangspunkt for en informativ bok som både beskriver problemer og foreslår løsninger i et felt som er preget av berøringsangst og frykt for å fremstå som «intolerant» og «rasistisk». Mye av boken handler om utfordringer som er velkjente for lærere og andre som arbeider i skolesektoren. I det første kapittelet skriver Martin om hvordan elever med muslimsk bakgrunn kan oppleve press knyttet til bønn, faste og religiøst funderte diettregler. Det er ikke presset hjemmefra han fokuserer på, men det som komm...