Opprør i Finland!

Opprørerne i Mäntsälä

Vyrde lesarar!

Hugsar de Pehr Evind Svinhufvud, som me skreiv om for eit par dagar sidan? No som kalenderen syner oss at me er kome til 2. mars, synest me der er på sin plass å minna lesarane våre om at på denne datoen for 92 år sidan, altså i 1932, klarte president Svinhufvud å slå ned det såkalla Mäntsälä-opprøret, eit væpna kuppforsøk mot den finske statsmakta i regi av den fascistisk inspirerte Lapporørsla, som kravde at den sitjande regjeringa måtte gå av, avgensing av røysteretten og forbod mot det sosialdemokratiske partiet.

Rørsla, som oppstod i 1929, var ein reaksjon på forsoningspolitikken til styresmaktene etter borgerkrigen mellom «dei raude» og «dei kvite» i 1918, og hadde forbod mot kommunistiske organisasjonar som den viktigaste kampsaka. Lapporørsla hadde, som fascistar flest, ikkje mykje til overs for tradisjonelle, parlamentariske prosessar, og nytta gjerne middel som vald og kidnapping for å oppnå måla sine. Og dei var ikkje utan suksess. Eit forbod mot kommunistisk verksemd kom på plass etter oppløysing av Riksdagen og nyval i 1930. At finnane var redde for kommunisme, er ikkje så rart, for den mektige naboen i aust var eit ultravaldelig kommunistisk diktatur som nett på denne tida førte ein brutal krig med sin eigen bondestand.

Vel, i byrjnga av mars stod tusenvis av væpna Lappo-aktivistar klare til å marsjere mot hovudstaden og krevje makta, slik Mussolinis fascistar gjorde i Italia ti år tidlegare. Men president Svinhufvud visste råd! 2. mars haldt han ei radiotale der han oppmoda opprørane til å vende heim. Nokon ytterlegare straff trong dei ikkje frykte. Men leiarane i Lapporørsla vart sjølvsagt arresterte og idømd fengselsstraff, og etter at heile spetakkelet var over vart heile rørsla forbode av styresmaktene. Men i 1930-åra var det ikkje berre berre å stoppe politiske rørsler. Nokre år seinare vart det fascistisk inspirerte partiet Fosterländska folkrörelsen skipa. Men det skal me ikkje gå inn på her.

Foto: Aarne Pietinen

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet: «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Les mer

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Les mer

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen