Gå til hovedinnhold

Opprør i Finland!

 

Opprørerne i Mäntsälä

Vyrde lesarar!


Hugsar de Pehr Evind Svinhufvud, som me skreiv om for eit par dagar sidan? No som kalenderen syner oss at me er kome til 2. mars, synest me der er på sin plass å minna lesarane våre om at på denne datoen for 92 år sidan, altså i 1932, klarte president Svinhufvud å slå ned det såkalla Mäntsälä-opprøret, eit væpna kuppforsøk mot den finske statsmakta i regi av den fascistisk inspirerte Lapporørsla, som kravde at den sitjande regjeringa måtte gå av, avgensing av røysteretten og forbod mot det sosialdemokratiske partiet. 


Rørsla, som oppstod i 1929, var ein reaksjon på forsoningspolitikken til styresmaktene etter borgerkrigen mellom «dei raude» og «dei kvite» i 1918, og hadde forbod mot kommunistiske organisasjonar som den viktigaste kampsaka. Lapporørsla hadde, som fascistar flest, ikkje mykje til overs for tradisjonelle, parlamentariske prosessar, og nytta gjerne middel som vald og kidnapping for å oppnå måla sine. Og dei var ikkje utan suksess. Eit forbod mot kommunistisk verksemd kom på plass etter oppløysing av Riksdagen og nyval i 1930. At finnane var redde for kommunisme, er ikkje så rart, for den mektige naboen i aust var eit ultravaldelig kommunistisk diktatur som nett på denne tida førte ein brutal krig med sin eigen bondestand.


Vel, i byrjnga av mars stod tusenvis av væpna Lappo-aktivistar klare til å marsjere mot hovudstaden og krevje makta, slik Mussolinis fascistar gjorde i Italia ti år tidlegare. Men president Svinhufvud visste råd! 2. mars haldt han ei radiotale der han oppmoda opprørane til å vende heim. Nokon ytterlegare straff trong dei ikkje frykte. Men leiarane i Lapporørsla vart sjølvsagt arresterte og idømd fengselsstraff, og etter at heile spetakkelet var over vart heile rørsla forbode av styresmaktene. Men i 1930-åra var det ikkje berre berre å stoppe politiske rørsler. Nokre år seinare vart det fascistisk inspirerte partiet Fosterländska folkrörelsen skipa. Men det skal me ikkje gå inn på her.



Foto: Aarne Pietinen


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib