Søppel fra solen

Øst for verdens ende

Jon Ståle Ritland

Bonnier, 2023

Det er en god stund siden forrige lyrikkanmeldelse her på Würmstuggu. Vi håper - og tror - ikke savnet har vært altfor stort hos det oplyste Borgerskab. Men vi vet jo at opptil flere av leserne våre er opptatt av å holde seg oppdatert på ny, norsk lyrikk, og at Würmstuggu er deres foretrukne kilde til anmeldelser. Så her er vi i gang igjen.

Forfatteren av «Øst for verdens evne» heter Jon Ståle Ritland, og skal vi tro bokomslaget, har han skrevet «en rekke kritikerroste diktsamlinger» siden debuten i 2004. Jeg har ikke lest noen av dem, så jeg føler meg nærmest som en jomfru når jeg gir meg i kast med denne boken med det karakteristiske omslaget. Det er basert på emballasjen til Nitedals Hjelpestikker (akkurat som det velkjente omslaget til Kjartan Fløgstads Fyr og flamme). Joda, det er et feiende flott bokomslag.

Hva så med innholdet i boken? Er det noe tess? Til det velger jeg å svare at jeg har lest langt verre diktsamlinger. Ritland skriver om lys som grunnprinsipp i tilværelsen, både som kosmisk kraft og forutsetning for livet på jorden. Og selvfølgelig handler det også om den subjektive og sanselige opplevelsen av lyset. I tillegg gjør han en del interessant med forholdet mellom lys og tid. Det er særlig sollyset det handler om, men også lyset fra fjernere himmellegemer. Lys har alltid spilt en viktig rolle innen religiøs tenkning og ikonografi. Det Ritland gjør her, er på en måte å sekularisere den religiøse lyssymbolikken ved å trekke inn vitenskapelige perspektiver, både fra fysikken og astronomien. Dette er ganske vellykket, spør du meg. Noen av diktene er, om ikke akkurat fascinerende, så i hvert fall smart skrevet. Se for eksempel trosbekjennelsen han avslutter samlingen med:

jeg tror på det hellige avfallet

sendt til oss fra himmelen

vi er strålene som ble brudt

vi er resirkulert kjærlighet

søppel fra solen

De 47 diktene er ikke lange, fra tre til sytten linjer. Ritland benytter seg av en enkel, prosanær syntaks som får frem tekstenes ideer på en klar måte. Formalt sett følger den vanlige normen for moderne, norsk lyrikk: ingen punktum, ingen store forbokstaver fortsett fra i en gjentatt imperativsetning midtveis i boken(«Bli liv! Bli liv!»), og avgrensning av setninger med linjeskift og i noen tilfeller komma. Billedbruken er adekvat og tidvis slående.

Boken er delt inn i tre avdelinger, «Det eldste lyset», «Øst for verdens ende» og «Bak riftene i himmelen». På åpningssidene er det sitater av henholdsvis Leonardo da Vinci, Simone Weil og Rumi. Forfatteren har av av en eller annen grunn valgt å gjengi disse på engelsk.

Boken kan kjøpes for kr. 379. Det er den ikke verdt. Jeg vil heller anbefale den interesserte leser å låne den på biblioteket eller vente til den kan kjøpes til nedsatt pris.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet: «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Les mer

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Les mer

Varg Vikernes har ordet

BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven. I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen