Søppel fra solen

 

Øst for verdens ende

Jon Ståle Ritland

Bonnier, 2023 

Det er en god stund siden forrige lyrikkanmeldelse her på Würmstuggu. Vi håper - og tror - ikke savnet har vært altfor stort hos det oplyste Borgerskab. Men vi vet jo at opptil flere av leserne våre er opptatt av å holde seg oppdatert på ny, norsk lyrikk, og at Würmstuggu er deres foretrukne kilde til anmeldelser. Så her er vi i gang igjen.

Forfatteren av «Øst for verdens evne» heter Jon Ståle Ritland, og skal vi tro bokomslaget, har han skrevet «en rekke kritikerroste diktsamlinger» siden debuten i 2004. Jeg har ikke lest noen av dem, så jeg føler meg nærmest som en jomfru når jeg gir meg i kast med denne boken med det karakteristiske omslaget. Det er basert på emballasjen til Nitedals Hjelpestikker (akkurat som det velkjente omslaget til Kjartan Fløgstads Fyr og flamme). Joda, det er et feiende flott bokomslag.

Hva så med innholdet i boken? Er det noe tess? Til det velger jeg å svare at jeg har lest langt verre diktsamlinger. Ritland skriver om lys som grunnprinsipp i tilværelsen, både som kosmisk kraft og forutsetning for livet på jorden. Og selvfølgelig handler det også om den subjektive og sanselige opplevelsen av lyset. I tillegg gjør han en del interessant med forholdet mellom lys og tid. Det er særlig sollyset det handler om, men også lyset fra fjernere himmellegemer. Lys har alltid spilt en viktig rolle innen religiøs tenkning og ikonografi. Det Ritland gjør her, er på en måte å sekulatisere den religiøse lyssymbolikken ved å trekke inn vitenskapelige perspektiver, både fra fysikken og astronomien. Dette er ganske vellykket, spør du meg. Noen av diktene er, om ikke akkurat fascinerende, så i hvert fall smart skrevet. Se for eksempel trosbekjennelsen han avslutter samlingen med:

jeg tror på det hellige avfallet

sendt til oss fra himmelen

vi er strålene som ble brudt 

vi er resirkulert kjærlighet

søppel fra solen

De 47 diktene er ikke lange, fra tre til sytten linjer. Ritland benytter seg av en enkel, prosanær syntaks som får frem tekstenes ideer på en klar måte. Formalt sett følger den vanlige normen for moderne, norsk lyrikk: ingen punktum, ingen store forbokstaver fortsett fra i en gjentatt imperativsetning midtveis i boken(«Bli liv! Bli liv!»), og avgrensning av setninger med linjeskift og i noen tilfeller komma. Billedbruken er adekvat og tidvis slående.

Boken er delt inn i tre avdelinger, «Det eldste lyset», «Øst for verdens ende» og «Bak riftene i himmelen». På åpningssidene er det sitater av henholdsvis Leonardo da Vinci, Simone Weil og Rumi. Forfatteren har av av en eller annen grunn valgt å gjengi disse på engelsk. 

Boken kan kjøpes for kr. 379. Det er den ikke verdt. Jeg vil heller anbefale den interesserte leser å låne den på biblioteket eller vente til den kan kjøpes til nedsatt pris.