Gå til hovedinnhold

Et kvart millennium med amerikansk makt

 


For et kvart millennium siden, på den andre siden av jorden, ble det unnfanget et dokument som med tid og stunder skulle føde det mektigste imperiet i menneskehetens historie.


Da den amerikanske uavhengighetserklæringen ble undertegnet av Den andre kontinentale kongress i juli 1776, hadde de britiske koloniene på østkysten av det nordamerikanske kontinent i flere år vært i konflikt, og siden våren 1775, i åpen krig, med kolonimakten, kong Georg IIIs kongerike. Krigen ble seig, for ikke før i 1783 klarte den kontinentale hæren å drive ut de britiske styrkene. 


Som de fleste land fødtes Amerikas forente stater i krig, men landet (om man tør bruke det ordet om en konføderasjon av stater) hadde skarpe og beleste ledere med sunne instinkter og god innsikt i så vel moderne politisk teori som i menneskets svakheter. Dette var eneveldets tidsalder. Ingen land av substansiell størrelse hadde republikansk styreform, og demokrati hadde liten plass i de fleste europeiske stater. Men i den amerikanske grunnloven, som ble utarbeidet og vedtatt på slutten av 1780-tallet, ble et helt nytt politisk system skissert, et system som mer enn noe annet vektla frihet


Det tok tid før de forente stater ble en stormakt. Først måtte kontinentet erobres, for de 13 statene utgjorde bare en tynn flis på Alanterhavskysten. Så måtte opprør slås ned og en borgerkrig utkjempes. Og hele tiden tiltrakk den unge nasjonen i vest seg innvandrere, først og fremst fra Europa. Amerika ble en suksesshistorie, og etter hvert en militær stormakt og internasjonal top dog.


Mange land har latt seg inspirere av det amerikanske demokratiet og tilvirket liberale grunnlover over samme lest. Og enda flere har ønsket velkommen de ulike fremtredelsesformene det amerikanske imperiet viser seg i: som kultureksportør, militærmakt, teknologisk innovatør og akademisk stormakt. Mange europeere idag har mer kjennskap til amerikansk kultur enn til sin egen. Ja, selv de mest anti-amerikanske stemmene her hjemme henter ofte sine ideer fra Amerika, senest sett i den store rase-og kjønnspolitiske vekkelse som har hjemsøkt vårt land det siste tiåret.


Om fremtiden kan ingen vite, men USAs posisjon i verdenssamfunnet har det siste tiåret er betydelig svekket, og trolig vil amerikanernes bånd til kontinentet som en gang bygget og befolket til det store landet landet i vest bli stadig svakere. Sikkert bra for dem, men trist for oss europeere.


Vi ønsker likevel våre venner i vest til lykke med dagen og krysser fingrene for at De forente stater kan feire igjen om enda et kvart millennium.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

20 spådommer for 2026

  Würmstuggus klarsyntredaksjon har atter funnet frem krystallkulen for å se hva det kommende året har å by på.  1. Donald Trump må gå av som president etter å ha blitt dømt i retten. J.D. Vance tar over, og de fleste synes han gjør en god jobb som den frie verdens leder. 2. Ukraina gjenerobrer alt tapt land fra Russland. 3. Antallet trygdede går ned i Norge. 4. Norske milliardærer som har emigrert til Sveits, begynner å få samvittighetskvaler, og mange av dem velger å remigrere til Norge for å hjelpe til med å finansiere staten. 5. Norge slår England i finalen i verdensmesterskapet i fotball. 6. Sex går av moten. 7. Høyrepopulismen går kraftig tilbake i Europa. 8. Palestinerne innser at Israel er deres venner, og at de jødiske bosetterne på Vestbredden bare er der for å helpe dem. 9. Sportsjournalistene blir endelig anerkjent som en viktig yrkesgruppe. 10. Det råder full harmoni i Würmstuggu-redaksjonen.  11. VG og Dagbladet oppdager at de som er in...

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...

Spisestuggu: Brødskive med ost

«Brødskive med ost» er en klassiker i norsk mattradisjon. Dette er en rett som egner seg ypperlig til frokost, lunsj eller hvis man bare trenger et raskt måltid. Noen spiser det til og med til middag. Selv liker jeg å ha med brødskiver med ost i matpakken. Og det beste av alt er at denne retten er mye enklere å tilberede enn mange tror. Det eneste som kreves, er litt erfaring og godt håndlag. Du trenger Brød Ost Smør eller margarin om ønskelig Fremgangsmåte: Velg et brød du liker. Selv om et brød med høy grovhetsgrad optimaliserer helsegevinsten, spiller det egentlig ingen rolle om dine preferanser baserer seg på smak eller sunnhet. Skjær en skive av brødet med en egnet kniv. Pass på at skiven blir så rett som mulig. Tykkelsen bestemmer du selv. Selv foretrekker jeg tynne eller middels tykke brødskiver. Legg brødskiven på en ren asjett. Denne vil beskytte brødskiven mot eventuelle bakterier som måtte befinne seg på kjøkkenbenken eller bordet.  Smør et tynt lag med smør eller margar...