For et kvart millennium siden, på den andre siden av jorden, ble det unnfanget et dokument som med tid og stunder skulle føde det mektigste imperiet i menneskehetens historie.
Da den amerikanske uavhengighetserklæringen ble undertegnet av Den andre kontinentale kongress i juli 1776, hadde de britiske koloniene på østkysten av det nordamerikanske kontinent i flere år vært i konflikt, og siden våren 1775, i åpen krig, med kolonimakten, kong Georg IIIs kongerike. Krigen ble seig, for ikke før i 1783 klarte den kontinentale hæren å drive ut de britiske styrkene.
Som de fleste land fødtes Amerikas forente stater i krig, men landet (om man tør bruke det ordet om en konføderasjon av stater) hadde skarpe og beleste ledere med sunne instinkter og god innsikt i så vel moderne politisk teori som i menneskets svakheter. Dette var eneveldets tidsalder. Ingen land av substansiell størrelse hadde republikansk styreform, og demokrati hadde liten plass i de fleste europeiske stater. Men i den amerikanske grunnloven, som ble utarbeidet og vedtatt på slutten av 1780-tallet, ble et helt nytt politisk system skissert, et system som mer enn noe annet vektla frihet
Det tok tid før de forente stater ble en stormakt. Først måtte kontinentet erobres, for de 13 statene utgjorde bare en tynn flis på Alanterhavskysten. Så måtte opprør slås ned og en borgerkrig utkjempes. Og hele tiden tiltrakk den unge nasjonen i vest seg innvandrere, først og fremst fra Europa. Amerika ble en suksesshistorie, og etter hvert en militær stormakt og internasjonal top dog.
Mange land har latt seg inspirere av det amerikanske demokratiet og tilvirket liberale grunnlover over samme lest. Og enda flere har ønsket velkommen de ulike fremtredelsesformene det amerikanske imperiet viser seg i: som kultureksportør, militærmakt, teknologisk innovatør og akademisk stormakt. Mange europeere idag har mer kjennskap til amerikansk kultur enn til sin egen. Ja, selv de mest anti-amerikanske stemmene her hjemme henter ofte sine ideer fra Amerika, senest sett i den store rase-og kjønnspolitiske vekkelse som har hjemsøkt vårt land det siste tiåret.
Om fremtiden kan ingen vite, men USAs posisjon i verdenssamfunnet har det siste tiåret er betydelig svekket, og trolig vil amerikanernes bånd til kontinentet som en gang bygget og befolket til det store landet landet i vest bli stadig svakere. Sikkert bra for dem, men trist for oss europeere.
Vi ønsker likevel våre venner i vest til lykke med dagen og krysser fingrene for at De forente stater kan feire igjen om enda et kvart millennium.
Kommentarer
Legg inn en kommentar