Historier fra Ukraina: Første runde

 

Da jeg besøkte mitt lokale kommunale bibliotek i går, kom jeg over boken Historier fra Ukraina. Jeg ble nysgjerrig, for jeg har en naturlig interesse for litteratur fra Russland og de landene som en gang utgjorde det mektige Sovjetsamveldet, og boken lovte tre skuespill skrevet av tre ukrainske samtidsdramatikere, så jeg valgte å ta med meg boken hjem. Etter å ha lest det første skuespillet bestemte jeg meg for å lage en liten serie av denne bokanmeldelsen (slik jeg gjorde med Anton Tsjekhov i fjor). Dette er del 1 av 3.

Skuespill 1:

Velg den beste versjonen

Natalia Blok

Oversatt av Svitlana Chepras

Bokens første drama heter «Velg den beste versjonen» og er skrevet av Natalia Blok. I stykket, som består av 14 scener og en prolog, møter vi en ukrainsk kvinne, hennes sønn, ekskjæresten og en meditasjonsekspert, henholdsvis «pen», «kjekk», «vakker» og «ung» ifølge rollepresentasjonen. Gjennom de to første krigsårene treffer vi dem på ulike tidspunkter og steder - Kiev, Kherson, Sveits, ved frontlinjen. 

Dramaets struktur er ganske interessant og bringer i hvert fall mine tanker i retning Jon Fosse. I begynnelsen er det ikke så lett å følge handlingen, for den hopper frem og tilbake uten noe klart narrativt mønster. Etter hvert oppfatter man at det er snakk om alternative hendelsesforløp basert på valgene rollefigurene har tatt. For krigen er en tilstand som fordrer at drastiske valg tas. Den nasjonale ledelsen, det internasjonale samfunnet, landets institusjoner, familier og til syvende og sist enkeltpersoner er nødt til å foreta valg som avgjør skjebnens retning, og konsekvensene av disse valgene kan man ikke vite på forhånd. Livet er et sjansespill.

Her tar Blok opp spørsmål som vedrører hva det vil si å forlate sitt fedreland i en eksistensiell krisetilstand. Hvordan ser eksil-ukrainere på de som har blitt igjen i landet og deres livssituasjon, og vice versa? Hva tenker menn i stridsdyktig alder i utlandet som kan følge krigen på trygg avstand, og ikke trenger å bekymre seg for å dø ved fronten? Og hvordan påvirker krigen de mellommenneskelige forholdene i et land i krig?

Språklig sett er det svært lite som minner om Fosse. Replikkene er lange og lite muntlige i formen. Ofte fungerer dialogen som utveksling av små monologer der karakterene ser tilbake på ting som har skjedd, og tanker de har tenkt. Her skal publikum få all den informasjon de trenger. Dessverre er ikke den norske oversettelsen all verden, for det er en del feil av leksikalsk og grammatisk art. Dette er noe redaksjonen burde ha fanget opp.

Skuespillet er ikke langt, bare rundt 60 sider, og det går fort å komme seg gjennom det. Direkte kjedelig rakk det derfor aldri å bli. Men jeg kan ikke si jeg ble spesielt begeistret heller, selv om man ikke skal se bort fra at jeg har lært noe vesentlig om det ukrainske samfunnet i krig. 

Neste gang: «Moren av Gorkij» av Lena Ljanusjonkova

Historier fra Ukraina

Harald Thompson Rosenstrøm (redaktør)

Transit/Solum Bokvennen, 2024