Etter å ha avlagt rapport om «Velg den beste versjonen» og «Moren av Gorkij» er vi nå kommet til det siste skuespillet i boken Historier fra Ukraina. Det heter «Dårlige veier» og er skrevet av Natalia Vorozjbyt. Sannsynligvis er dette vår siste artikkel om ny, ukrainsk dramatikk på en stund.
Skuespill 3:
«Dårlige veier»
Natalia Voroznyt
Oversatt av Marit Bjerkeng
«Dårlige veier» ble opprinnelig utgitt i 2017, altså mens den militære konflikten i Øst-Ukraina var i sin første fase. Dette er det klart lengste stykket i boken, og også det mest komplekse i fortellerteknisk forstand, kanskje også tematisk, og dessuten er det uten tvil det mørkeste. Stykket består av seks scener, eller miniskuespill som hver forteller sin historie. Felles for dem alle er at de utspiller seg på frontlinjen i krigen, som på dette tidspunktet stod mellom ukrainske styrker og separatister støttet av Russland. Her møtes kvinner og menn, og der kvinner og menn møtes, er seksualitet viktig valuta, og det er dette som utgjør kjernen i tematikken.
Den første teksten er en lang monolog der vi blir kjent med en kvinnelig journalist som tar seg til frontlinjen og innleder et seksuelt forhold til en soldat. Denne teksten er ikke utformet som et vanlig skuespill, men består av 14 tettskrevne sider. For det lesende publikum fungerer den egentlig mer som en novelle. Vorozjbyt presenterer her skuespillets temaer og motiver. De gjentas i de påfølgende minidramaene.
Og de er alle gode, ja faktisk så gode at jeg herved slår fast at «Dårlige veier» er det beste stykket i denne boken. De forteller alle historier med en tilfredsstillende avslutning, de er gripende, men aldri sentimentale, noen av dem er bekmørke, og de har en forbløffende kompleksitet i måten de er komponert på. Figurene vi møter, er som ekko av hverandre, situasjonene har fellestrekk, og til og med navn og samtaletemaer går igjen. Særlig nær hverandre i så måte er scene 1 og 5. De er som upålitelige speilbilder av hverandre. Scene 5, som utspiller seg i en kjeller på fronten og inneholder gruvekkende scener av både voldelig og seksuell art, men også en utmerket slutt, er den sterkeste av scenene. Man sitter og klør seg i hodet mens man leser, og så forstår man alt når slutten kommer. Fremragende! Dette er også den mørkeste fortellingen i stykket, som allerede er bekmørkt. «Dårlige veier» er et glimrende komponert og rystende drama om den seksuelle økonomien i krigssonen.
Når man ser Historier fra Ukraina under ett, er det vanskelig å si noe annet enn at dette er en god bok. Jeg lot meg ikke begeistre av det første stykket, men det andre likte jeg godt. Og det tredje er ganske enkelt utmerket dramatikk som bør begeistre de fleste. Dessverre har språkvasken vært litt slurvete, for boken inneholder flere feil enn hva som er vanlig for en bok på 200 sider. Ellers kunne jeg godt tenke meg et litt fyldigere forord. Men det ønsket skyldes egentlig at bokens litterære kvalitet gjorde meg mer interessert i dramatikerne og ukrainsk teaterliv, så jeg vil ikke bebreide redaktør Harald Thompson Rosenstrøm for det korte forordet. Tvert i mot, han skal berømmes for å ha satt sammen en fin antologi som jeg gladelig anbefaler det oplyste Borgerskab å lese.
Historier fra Ukraina
Harald Thompson Rosenstrøm (redaktør)
Transit/Solum Bokvennen, 2024
Kommentarer
Legg inn en kommentar