Bokomtale: Blodbad i Vatikanet

 

Commando 5:

Blodbad i Vatikanet

Gar Wilson (William Fieldhouse) 

Harlekin: 1989, Harlekin

For en tid siden anmeldte jeg «Phoenix Force»-romanen Korean Killground. Da var jeg så fornøyd med leseropplevelsen at jeg anmodet Würmstuggus lesere om å vurdere å lese en bok om disse heltene, som altså bekjemper internasjonal terrorisme. Nå har jeg lest enda en bok i serien, men denne er i norsk oversettelse. 

Blodbad i Vatikanet ble utgitt på norsk i 1989 og er bok nr. 2 i den norske serien, som bar navnet «Commando 5». I virkeligheten er dette den 26. boken om disse heltene. Hostaged Vatican utkom på engelsk i 1986, et par år etter Korean Killground. Jeg leste boken da den kom på norsk altså for 37 år siden, så som man kan forvente, er det ikke så mye jeg husker av handlingen, bortsett fra at den handler om en operasjon mot terrorister som har tatt kontroll over Vatikanet, samt at det er mange saftige skildringer av effekten ammunisjon i bevegelse har på levende kropper.

Så mye mer enn det er det egentlig ikke å huske fra boken, for det meste av handlingen dreier seg om folk som løper rundt i Vatikanet og skyter på hverandre. Heltene i Commando 5 har med seg en hjelper, som etter hva jeg kan erindre også er med i i hvert fall én senere bok. Hans navn er John Trent og hans militære ekspertise er ninjutsu. Ganske kult, hva? 

Skurkene i denne boken er en broket gjeng terrorister bestående av iranske jihadister, baskiske separatister og japanske ninjaer(!). Den multikulturelle terroristbanden krangler fælt seg i mellom, og dette skaper selvfølgelig drama, for som det heter i Bibelen: «et hus som kommer i strid med seg selv, kan ikke bli stående». I heltenes leir, derimot, råder det heldigvis harmoni. Det har vært en utskiftning i mannskapet siden Killground Korea. Keio Ohara har blitt erstattet med Calvin James. Ellers møter vi de vanlige; Katzenelenebogen, McCarther, Encizo og Manning. Forfatteren som denne gangen skjuler seg bak navnet «Gar Wilson» (William Fieldhouse, forteller internettet meg), skriver i samme stil som forfatteren av Korean Killground, selv om Blodbad i Vatikanet har en mye enklere plotstruktur. Forfatteren bruker for det meste en allvitende forteller som dveler lite (eller egentlig ingenting) ved psykologiske fenomener som tanker, følelser og motivasjon, og konsentrerer seg heller om action, våpen og dialog. Og selvfølgelig de makabre skildringene av blod, hjernemasse og maltrakterte kropper. Humor er det sørgelig lite av her.

Dette ensidige fokuset på ytre handling gjør dessverre lesningen noe kjedeligere enn den trenger å være. Det går også fort opp for leseren at heltene er temmelig uovervinnelige. Det er tross alt seks mann mot over 200 terrorister. Det er som sagt mye skyting, for det meste med automatvåpen. Forfatteren klarer imidlertid å skape litt variasjon i våpenbruken. Som man kan forvente av ninjaene, bruker de i tillegg tradisjonelle japanske våpen. Mer lattervekkende blir det når de baskiske terroristenes foretrukne våpen synes å være tradisjonelle (og visstnok fryktinngytende) gjeterstaver. 

Ellers kan boken by på en fin, liten rundtur i Vatikanet. Dette er jo ikke en veldig vanlig setting for actionfortellinger, og selv om området er sentrum for en verdensomspennende kirke, er det mange som ikke vet noe særlig om stedet. Jeg, som aldri har vært der selv, var for eksempel ikke klar over at den lille pavestaten har egen jernbanestasjon. 

Jeg synes nok denne lesningen av Blodbad i Vatikanet ble litt kjedelig. Det har mest å gjøre med den enkle handlingsgangen og de overfladiske karakterene. Den stadige bruken av gjeterstaver og førmoderne våpen gjør også det hele litt lite troverdig. Når det gjelder språket, synes jeg oversetteren gjør noen rare valg her og der, og dessuten er teksten preget av mangelfull språkvask. Men dette er ikke uvanlig i billigbøker av denne typen. Det er jo en grunn til at de er billige. Har du ikke lest noe «Commando 5»/«Phoenix Force» før, må du gjerne sette av noen timer til å lese Blodbad i Vatikanet. Jeg, for min del, kommer nok ikke til å lese noe av serien igjen med det aller første.