Spørsmålsrunde - klimakrise spessial

 

Kjære lesere! Tiden er moden for en ny spørsmålsrunde. Takk til alle som har sendt inn spørsmål. 

Tolererer dere andre oppfatninger enn deres egne vedrørende kvaliteten på bøker dere anmelder?

Gerd Wannsee, Sunndalsøra

Vi er inneforstått med at ikke alle deler våre meninger om litterær kvalitet. Det plager oss ikke. Vi krever ikke støtte fra alle. Det er det oplyste Borgerskab vi er opptatt av. Vi forventer at leserne lojalt støtter opp om oss og stoler på vår evne til å vurdere litterær kvalitet korrekt. Som de sier i würmcore-miljøet: «Selvfølgelig skal man ikke være uenig med Würmstuggu.»

Hva tror dere om den videre utviklingen i krigen i Ukraina?

Oliver og Gunnvor Lem

Etter en grundig lesning av rikspressens nyhetsstoff fra krigen de siste månedene, tror vi freden nå er nært forestående. Alt tyder på at Ukraina er i ferd med å vinne denne krigen. Trolig vil vi se en overbevisende ukrainsk seier, med full tilbaketrekking av russiske styrker fra okkupert ukrainsk land, innen utgangen av juli. Kombinasjonen av ukrainsk kampånd og europeisk solidaritet og generøsitet har vist seg å være nøkkelen til de heroiske ukrainske styrkenes ufattelige suksess. De er blitt en overlegen motstander for de russiske styrkene i Putins uprovoserte fullskala angrepskrig. Vi tror også at Putins dager som Kremls sterke mann er talte. Trolig kan vi vente et folkelig opprør mot regimet og en bevegelse mot et mer ydmykt, LGBTQIA+-vennlig og ikke minst demokratisk Russland de kommende ukene.

Har dere lest noen gode spenningsromaner i det siste?

Åse Myrbakken, Andøya

Ja, det har vi faktisk. Redaktør Dalberg leste nylig Morderjakten av Finn Halse (som for anledningen bruker pseudonymet «Charles D. Norwood»). Han skriver: «Romanen er ikke helt western, men nesten. Handlingen er nemlig lagt til det nordvestlige Canada, og helten er en politimann fra Royal Northwestern Mounted Police. Historien begynner med funnet av et lik, og handlingen handler om jakten på morderen. Romanen har elementer av krim, men er først og fremst en fortelling om menneskejakt i villmarken. Både jeger og bytte har imidlertid en mandig respekt for hverandre som motstandere, og de to skildres med menneskelighet og en viss psykologisk dybde. Historien inneholder en del overraskelser og vendinger som, sammen med en rekke velkomponerte actionsekvenser i et variert miljø i det subarktiske Canada, skaper spenning og gjør boken til heseblesende «pageturner» som jeg gjerne utroper til den beste av de bøkene til Finn Halse Würmstuggu hittil har anmeldt (Cowboy uten nerver, Tre jernharde menn og Frykten dreper). Det kan være flere årsaker til at jeg likte Morderjakten så godt. Det kan være den litt uvanlige settingen, det kan være intrigens oppbygning, for den er god, det kan være fortellingens driv, eller det kan være at jeg var akkurat passe mottagelig for akkurat denne type bok på tidspunktet jeg leste den. Jeg tror sannelig jeg får prøve lese enda mer av Finn Halse. Boken ble utgitt i 1965, men min utgave et opptrykk fra 1985.» Ellers kan vi nevne at redaksjonens medlemmer også har lest science fiction og krim.

Vi er for tida inne i ei godværsperiode på Austlandet og Sørlandet. Jeg har to spørsmål: 1) Med tanke på at det er de menneskeskapte klimaendringene som har skapt den klimakrisa vi kjenner så godt på kroppen nå, ser dere på det varme været med bekymring eller glede? 2) Hva slags aktiviteter vil dere anbefale under klimakrisa denne sommeren? 

Karen Nesbu-Ombolo

Vi har tilbrakt mye tid utendørs den siste tiden. Det er jo ganske deilig å kjenne solens varme stråler på kroppen. Man blir jo glad av det. Vi anbefaler utflukter - til fots, til sjøs, med fly eller langs innenlandske veier og jernbanespor - og aktiviteter, både av praktisk og teoretisk art - som gir adspredelse, nye inntrykk og ikke minst skaper samhold.

Hva tenker dere om lyrikkåret 2026 så langt? Er det noen høydepunkter? 

Thomas «Russer’n» Rudsgård, Setesdal

Vi har ikke den fulle oversikten over årets norske lyrikkutgivelser ennå, så noen generell dom vil vi nødig avgi. Den siste diktsamlingen fra 2026 redaktør Dalberg leste var Salt land av Fredrik Parelius, en bok han karakteriserer som «slett ikke verst». Han skriver at «Salt land av Fredrik Parelius er en samling dikt preget av mangfold i form og språk, variert, men samtidig konsistent tematikk og vilje til å prøve noe litt annerledes». Han trekker frem de ulike verseformene, «frie vers, dikt med tradisjonelle virkemidler som fast rytme og enderim og sågar noen sonettlignende dikt». Dalberg beskriver hvordan Parelius, når han bruker bunden form, «tar i bruk musikaliteten i språket, på en måte som skiller seg ut fra den jevne norske lyrikkutgivelse på 2020-tallet». Han berømmer også Parelius for å skrive «billedrike dikt som alle henter sine motiver fra den nordnorske kysten, ikke ulikt Peter Dass, som også figurerer i et av diktene». Dalberg utdyper: «Parelius skriver om naturen der land møter vann, med overskudd og intensitet. Noen ganger kan man si han blir litt pratsom. Dette er ikke minimalistisk samtidspoesi. Parelius har noe på hjertet, og han vet hvordan han skal bruke plassen han har til rådighet.» Samtidig må Dalberg innrømme at han «hadde foretrukket at Parelius var mer stringent med hensyn til form». En del av enderimene fungerer ikke. Han gir eksempler: humleblomst - gjenkomst og holdes fast - blankplast. «Slike umake rimpar, samt insisteringen på å bryte opp og sågar endre metrum i midt i diktene forstyrrer lesningen og svekker musikaliteten. Dalberg anbefaler lesere som liker dikt som ikke vender seg innover, men heller ser ut - og bakover i tid, å lese diktsamlingen Salt land. Han avslutter (litt småfrekt, må man vel si, for han sier selv at han kun har lest tre diktsamlinger utgitt i 2026) med å kalle boken «et foreløbig høydepunkt i et hittil ikke spesielt interessant lyrikkår».

Kjære Würmstuggu. Vi er en venninnegjeng fra Stokke som følger europeisk politikk tett. Hva tenker dere om Nigel Farages siste politiske stunt? Vil han vinne suppleringsvalget i Clacton lett og dermed vinne ytterligere popularitet for seg selv og partiet i det stadig mer fragmenterte politiske landskapet i Storbritannia. Vil han kunne snu de konservative borgernes mistillit til politikerne til begeistring, altså ved å erstatte den rådende politikerklassen med en ny? Er Nigel Farages høyrepopulisme fremtidens politikk på balløya?

Eurogirls, Stokke

Det kan godt tenkes at Farages manøver vil styrke Farage og bringe Reform UK enda nærmere regjeringsmakt, og kanskje også legge grunnlaget for en ny politisk elite og et endret partilandskap. Hvorom allting er, Europa befinner seg nå i en politisk overgangsfase. Etter alt å dømme vil de høyrepopulistiske partiene vinne regjeringsmakt i flere av de store landene de nærmeste årene.

Er det noe mer De lurer på? Send inn spørsmål til oss. Adressen finner De i telefonkatalogen.

Würmstuggu-redaksjonen 

Foto: Frank Vincentz