Gå til hovedinnhold

En guidet tur gjennom Kunststuggu 2023-2026

 


Kunststuggu er Würmstuggus virtuelle kunstgalleri. Vi startet spalten i 2019 og har gjennom årene presentert et en stor mengde malerier, hovedsakelig av østeuropeiske, særlig russiske kunstnere, alt sammmen nøye kuratert for å tilfredsstille det oplyste Borgerskabs behov. For omtrent tre år siden presenterte vi en oversikt over våre innlegg under «Kunststuggu»-etiketten fra starten og frem til juni 2023. Mye har skjedd i Kunststuggu-redaksjonen siden da, og vi anser det derfor nå som nødvendig å levere en redegjørelse for utstillingsobjektene i Würmstuggus virtuelle kunstgalleri de siste tre årene. 


2023

Vi begynte med et maleri av den russiske maleren Mikhail Nesterov av helgenen St. Sergius. Deretter fulgte et maleri av Nikolaj Losev med bibelsk motiv. Så markerte vi 120-årsdagen for  Hans Gudes død med et maritimt maleri av den norske nasjinalromantikeren. Men Kunststuggus hjerte ligger i øst, så vi vendte snuten mot Russland igjen og presenterte den sosialistiske realisten Isaak Brodskijs storslåtte maleri «Lenins tale ved Kominerns 2. verdenskrongress». Etter det fant vi plass for litt førrevolusjonær avantgardekunst. I maleriet «Knivsliperen» fra 1913 henter Kazimir Malevitsj inspirasjon fra sin samtids kubister og futurister. «Kubofuturisme», som han kalte det. Så presenterte vi «Fangen» av Nikolaj Jarosjenko før vi dro frem enda et Lenin-maleri av Isaak Brodskij. Denne gangen er det ved Putilov-fabrikken i Petrograd revolusjonslederen holder sin tale. 


2024

Vi startet 2024 med Kuzma Petrov-Vodkins egenartede maleri «En kommisars død» fra 1928, et bestillingsverk til Den røde armés tiårsjubileum. Deretter så vi på Pjotr Konstsjalovskijs portrett av teatermannen Vsevolod Mejerkhold. Så lot vi våre lesere få dvele ved den finske maleren Eero Järnefelts portrett av president Pehr Eivind Svinhufvud fra 1933. Ettersom vi savnet sol og sand mellom tærne, valgte vi deretter å sette kursen mot Egypt, slik at vi kunne vise våre lesere et 1400 år gammelt ikon fra Katarina-klosteret. Så fant vi tiden moden for å vise et av den russiske symbolismens hovedverker, «Demon» av Mikhail Vrubel. Skjærtorsdag syntes vi det passet med med Arkhip Kuindzjijs bilde av Kristus i Getsemane. Dette fulgte vi opp med Fjodor Aleksejevs maleri av Den røde plass i Moskva, slik denne arkitetoniske perlen så ut i 1801. Så var det Nikolaj Nevrev som stod for tur. 28. juni stilte vi ut hans bilde av Ivan den grusommes beryktede opritsjniker. Isaak Brodskij er en maler Kunststuggu stadig vender tilbake, og i august presenterte vi hans mektige portrett av Mikhail Frunze. De to siste verkene vi stilte ut i 2024 var russeren Boris Kustodjevs maleri «Feiring av åpningen av Kominterns verdenskongress» fra 1922, og rumeneren Nicolae Grigorescus krigsmaleri «Angrepet ved Smardan» fra 1885.


2025

Vi sparket i gang Kunststuggu-året 2025 med enda et portrett av Vsevolod Mejerkhold, denne gang signert Boris Grigorjev. Påsken markerte vi med Aleksandr Ivanovs maleri av Kristus som viser seg for Maria Magdalena etter oppstandelsen. Så syntes vi det var på tide med litt kubofuturisme igjen, nærmere bestemt Aleksandr Sjevtsjenkos «Musikere» fra 1913. Deretter fulgte Abram Arkhipovs «Vaskekvinnene» fra 1901, et bilde vi antar at mange av det oplyste Borgerskabs kvinner kjenner seg igjen i. Enda er hverdagsmotiv kunne våre lesere glede seg over er i Sergej Gripkovs muntre vinterscene «Vannbæreren» fra 1873. Siste maler ut i Kunstuggu-året 2025 ble Vasilij Veresjtsjagin. Bildet «De triumferer» viser en scene fra Registan-plassen i Samarkand.


2026

Kunststuggu-året 2026 begynte vi i Det russiske keiserrikets nordvestlige ytterkant. I vårt første innlegg i år feiret vi den finske nasjonalismen med Edvard Istos maleri «Angrep». Skjærtordag presenterte vi et bilde av Jesu siste måltid, malt av Nikolaj Ge i 1861. Og i juni stilte vi ut Konstantin Juons maleri «Landsby i Novgorod-guvernementet» fra 1912 og et triptyk av den tsjekkiske kunstneren Jan Preisler, kalt «Vår».


Vi oppfordrer våre lesere til å utforske vårt galleri. Ikke glem å lese de informative tekstene som ledsager hvert bilde for kontekst, bakgrunnsinformasjon og stundom forsøk på tolkning. Guidene er vennlige og kunsten er gild. Vi  kan garantere full tilfredsstillelse. 



Illustrasjon: Aleksandr Lozjkin


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...

20 spådommer for 2026

  Würmstuggus klarsyntredaksjon har atter funnet frem krystallkulen for å se hva det kommende året har å by på.  1. Donald Trump må gå av som president etter å ha blitt dømt i retten. J.D. Vance tar over, og de fleste synes han gjør en god jobb som den frie verdens leder. 2. Ukraina gjenerobrer alt tapt land fra Russland. 3. Antallet trygdede går ned i Norge. 4. Norske milliardærer som har emigrert til Sveits, begynner å få samvittighetskvaler, og mange av dem velger å remigrere til Norge for å hjelpe til med å finansiere staten. 5. Norge slår England i finalen i verdensmesterskapet i fotball. 6. Sex går av moten. 7. Høyrepopulismen går kraftig tilbake i Europa. 8. Palestinerne innser at Israel er deres venner, og at de jødiske bosetterne på Vestbredden bare er der for å helpe dem. 9. Sportsjournalistene blir endelig anerkjent som en viktig yrkesgruppe. 10. Det råder full harmoni i Würmstuggu-redaksjonen.  11. VG og Dagbladet oppdager at de som er in...

Bokanmeldelse: Integreringen som ikke gikk seg til

  Integreringen som ikke gikk seg til Almir Martin Cappelen Damm Almir Martin har de siste par årene bemerket seg som en uredd stemme i innvandringsdebatten. Han har skrevet en rekke kronikker og kommentarartikler i mange aviser der han går i rette med problematiske forhold som vedrører innvandrerbefolkningen, særlig de med røtter i muslimske land i den tredje verden. I boken Integreringen som ikke gikk seg til bruker han sine erfaringer som mangfoldsrådgiver i skoleverket som utgangspunkt for en informativ bok som både beskriver problemer og foreslår løsninger i et felt som er preget av berøringsangst og frykt for å fremstå som «intolerant» og «rasistisk». Mye av boken handler om utfordringer som er velkjente for lærere og andre som arbeider i skolesektoren. I det første kapittelet skriver Martin om hvordan elever med muslimsk bakgrunn kan oppleve press knyttet til bønn, faste og religiøst funderte diettregler. Det er ikke presset hjemmefra han fokuserer på, men det som komm...