Gå til hovedinnhold

Sentrum og periferi i Indonesia: 2 - Dødsveien til Dili og Krokodillenes Paradoks

 


2. Dødsveien til Dili og Krokodillenes Paradoks


​Kupang mottok oss med en varme som minnet om å åpne en stekeovn på 250 grader med ansiktet først. Kupang er hovedstaden i provinsen NTT, og historisk kjent for å være stedet der Kaptein Bligh fra HMS Bounty til slutt strandet etter sin vesle båttur. Vi burde tatt hintet og forblitt strandet der vi også.


​I stedet valgte vi å ta bussen over grensen til Øst-Timor, med endestasjon Dili.


​Ordet «buss» blir her brukt i sin absolutt mest teoretiske forstand. Det var i praksis en rustholk fra tidlig 1980-tall, drevet av diesel, håp og sjåførens uforklarlige dødsønske. Turen tok over 14 timer. Da mørket falt på – et mørke så tykt at du kunne skjære i det med en sløv smørkniv – slo sjåføren like godt av frontlysene. Årsaken? Elektriske problemer, eller kanskje bare en filosofisk overbevisning om at lys var for pysete.


​Slik satt vi altså - i en blikkboks på hjul, i stummende mørke, dundrende i 90 km/t på en uskadet grusvei fastklemt mellom en loddrett, rasfarlig fjellvegg på venstre side og Det indiske hav på høyre side. Et hav som var tettere befolket av saltvannskrokodiller (Crocodylus porosus) enn en gjennomsnittlig norsk elv er av laks. Saltvannskrokodillen er for øvrig verdens største nålevende krypdyr og kan bli over seks meter lang. Det var en trøst å vite at om vi styrtet ned klippen, ville vi ikke drukne; vi ville ganske enkelt bli omdannet til krokodillemat før vi rakk å nå bunnen.


​Da vi endelig rullet inn i Dili klokken tre om natten, føltes det som å ankomme kulissene til en post-apokalyptisk film.


​Dili er en hovedstad der gatelys åpenbart betraktes som en unødvendig vestlig luksus. Byen lå svøpt i et beksvart mørke, avbrutt kun av de gylne øynene til løshunder, gategjenger og selvsagt krokodiller. Øst-Timor har en spesiell kultisk relasjon til krokodillen; ifølge deres skapelsesmyte er øya skapt fra kroppen til en kjempekrokodille («Lafaek»). Dette forklarer hvorfor lokalbefolkningen er så påfallende avslappede over at mannevonde krypdyr regelmessig spaserer opp fra stranden og tar seg en kveldstur i sentrumsgatene, akkompagnert av giftige slanger og generelt dårlig stemning.


​Hotellrommet vårt var et studium i minimalistisk forfall. Det luktet en blanding av mugg, råtnende damp og fordums nasjonale traumer. A/C-anlegget brummet som en traktor uten potte, men blåste utelukkende varm, fuktig luft. Kredittkort? En humoristisk konseptuell idé. I Dili er det utelukkende knallharde, krøllete US-dollar i kontanter som gjelder. Ingen kontanter, ingen mat. Enkelt og greit.


Tekst og foto: Fjodor Larsson


Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...
1 kommentar
Les mer

20 spådommer for 2026

  Würmstuggus klarsyntredaksjon har atter funnet frem krystallkulen for å se hva det kommende året har å by på.  1. Donald Trump må gå av som president etter å ha blitt dømt i retten. J.D. Vance tar over, og de fleste synes han gjør en god jobb som den frie verdens leder. 2. Ukraina gjenerobrer alt tapt land fra Russland. 3. Antallet trygdede går ned i Norge. 4. Norske milliardærer som har emigrert til Sveits, begynner å få samvittighetskvaler, og mange av dem velger å remigrere til Norge for å hjelpe til med å finansiere staten. 5. Norge slår England i finalen i verdensmesterskapet i fotball. 6. Sex går av moten. 7. Høyrepopulismen går kraftig tilbake i Europa. 8. Palestinerne innser at Israel er deres venner, og at de jødiske bosetterne på Vestbredden bare er der for å helpe dem. 9. Sportsjournalistene blir endelig anerkjent som en viktig yrkesgruppe. 10. Det råder full harmoni i Würmstuggu-redaksjonen.  11. VG og Dagbladet oppdager at de som er in...
Legg inn en kommentar
Les mer

Bokanmeldelse: Integreringen som ikke gikk seg til

  Integreringen som ikke gikk seg til Almir Martin Cappelen Damm Almir Martin har de siste par årene bemerket seg som en uredd stemme i innvandringsdebatten. Han har skrevet en rekke kronikker og kommentarartikler i mange aviser der han går i rette med problematiske forhold som vedrører innvandrerbefolkningen, særlig de med røtter i muslimske land i den tredje verden. I boken Integreringen som ikke gikk seg til bruker han sine erfaringer som mangfoldsrådgiver i skoleverket som utgangspunkt for en informativ bok som både beskriver problemer og foreslår løsninger i et felt som er preget av berøringsangst og frykt for å fremstå som «intolerant» og «rasistisk». Mye av boken handler om utfordringer som er velkjente for lærere og andre som arbeider i skolesektoren. I det første kapittelet skriver Martin om hvordan elever med muslimsk bakgrunn kan oppleve press knyttet til bønn, faste og religiøst funderte diettregler. Det er ikke presset hjemmefra han fokuserer på, men det som komm...
Legg inn en kommentar
Les mer