Gå til hovedinnhold

Kunststuggu: Hans Gude

 


Hans Gude, «Frisk bris», 1876


Det er med ikke så rent lite vemod og savn vi idag markerer at det er 120 år siden Hans Gude døde. Ja, for 17. august 1903 forlot kunstneren de levendes verden. Gude var en av Norges fremste landskapsmalere på 1800-tallet, noe som i praksis betyr en av Norges fremste landskapsmalere noensinne, for ingen vil vel hevde hverken1900-tallet eller 1700-tallet var for norske gullaldere å regne med hensyn til landskapsmaleri som fag. Hans Gudes mest kjente maleri er selvfølgelig «Brudeferden i Hardanger», som han malte sammen med sin hyppige samarbeidspartner Adolf Tidemand. Men vi har valgt å uttrykke vår sorg og smerte over hans bortgang med maleriet «Frisk bris» fra 1876. Vi betviler ikke at også De, kjære leser, berøres av den maritime melankoli som hviler over dette bildet.


Men la oss et øyeblikk moderere vår sorg over Gudes bortgang, for også skam og forargelse hører med når vi nordmenn minnes denne maleren, som på freidigste vis svek sitt hjemland. Allerede som tenåring forlot han Norge og tilbragte siden det meste av sin yrkesaktige karriere, ja det meste av sitt voksne liv, i Tyskland, der han underviste i maleteknikker og denslags. Hvorfor Gude valgte bort det norske fellesskapet til fordel for keiser Wilhelms tyske keiserrike, som ikke mange tiår etter hans død skulle mutere til Det tredje riket, skal vi ikke spekulere i her, men vi formoder at den tyske strenget og hårdhet harmonerte godt med Gudes natur. Eller kanskje han bare foretrakk å skatte til Tyskland i stedet for å bidra til den norske statskassen.


Hvorom allting er, utbringer vi herved, med moderat entusiasme og blandede følelser, en skål til Hans Gude. Gude er død!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...

20 spådommer for 2026

  Würmstuggus klarsyntredaksjon har atter funnet frem krystallkulen for å se hva det kommende året har å by på.  1. Donald Trump må gå av som president etter å ha blitt dømt i retten. J.D. Vance tar over, og de fleste synes han gjør en god jobb som den frie verdens leder. 2. Ukraina gjenerobrer alt tapt land fra Russland. 3. Antallet trygdede går ned i Norge. 4. Norske milliardærer som har emigrert til Sveits, begynner å få samvittighetskvaler, og mange av dem velger å remigrere til Norge for å hjelpe til med å finansiere staten. 5. Norge slår England i finalen i verdensmesterskapet i fotball. 6. Sex går av moten. 7. Høyrepopulismen går kraftig tilbake i Europa. 8. Palestinerne innser at Israel er deres venner, og at de jødiske bosetterne på Vestbredden bare er der for å helpe dem. 9. Sportsjournalistene blir endelig anerkjent som en viktig yrkesgruppe. 10. Det råder full harmoni i Würmstuggu-redaksjonen.  11. VG og Dagbladet oppdager at de som er in...

Bokanmeldelse: Integreringen som ikke gikk seg til

  Integreringen som ikke gikk seg til Almir Martin Cappelen Damm Almir Martin har de siste par årene bemerket seg som en uredd stemme i innvandringsdebatten. Han har skrevet en rekke kronikker og kommentarartikler i mange aviser der han går i rette med problematiske forhold som vedrører innvandrerbefolkningen, særlig de med røtter i muslimske land i den tredje verden. I boken Integreringen som ikke gikk seg til bruker han sine erfaringer som mangfoldsrådgiver i skoleverket som utgangspunkt for en informativ bok som både beskriver problemer og foreslår løsninger i et felt som er preget av berøringsangst og frykt for å fremstå som «intolerant» og «rasistisk». Mye av boken handler om utfordringer som er velkjente for lærere og andre som arbeider i skolesektoren. I det første kapittelet skriver Martin om hvordan elever med muslimsk bakgrunn kan oppleve press knyttet til bønn, faste og religiøst funderte diettregler. Det er ikke presset hjemmefra han fokuserer på, men det som komm...