«Jeg liker ikke H. P. Lovecraft»

I dag er det 133 år sida den amerikanske forfatteren Howard Philips Lovecraft blei født i byen Providence i delstaten Rhode Island. Gjennom 1920- og 30-åra skreiv han ei rekke skrekkfortellinger, ofte med science fiction- og fantasyelementer som blei publisert i datidas populære pulphefter, særlig Weird Tales. Noen særlig anerkjenning fikk Lovecraft aldri i si levetid, og rik blei han aldri, men i dag er han en av de aller mest leste og velrenomerte av sine samtidige i «pulp fiction»-segmentet. Om vi ser bort fra krimforfatterne, er vel den eneste som kan måle seg med ham, vennen Robert E. Howard, som også skrev for Weird Tales.

Her i Würmstuggu-redaksjonen har Lovecraft ei høg stjerne, og vi har skrivi flere tekster om novellene til den eksentriske new-englanderen med den idiosynkratiske fantasien. (Du kan lese disse artiklene om du klikker på denne lenka.) Vi leser jo mer enn gjerne kiosklitteratur, så lenge den er av adekvat kvalitet, og store ideer kombinert med grøss og gru har jo unektelig en appell for oss som ikke nødvendigvis vil ha skjønnlitteratur som speiler hverdagen.

Nå er jo sjølsagt ikke alt Lovecraft skreiv, stor litteratur, men vi trur at de fleste med anstendig litterær smak og dessuten sans for oppfinnsomme og profesjonelt utførte fortellinger om eldgamle sivilisasjoner, ikke-euklidisk geometri, kosmisk nihilisme, den menneskelige psykes sårbarhet og den konstante trusselen fra ytterst fremmede makter, vil sette pris på fortellinger som «The Call of Cthulhu», «At the Mountains of Madness», «The Dunwich Horror», «The Haunter of The Dark», «The Colour Out of Space», «The Dunwich Horror», «The Whisperer in Darkness», «The Shadow Out of Time» og «The Shadow Over Innsmouth».

Vi anbefaler alle leserne våre, og kanskje særlig de som er overbevist om at den beste litteraturen handler om de nære ting, å prøve seg på Lovecraft. Kanskje du vil like det. Og viss du ikke liker det, kan du i alle fall si med en viss grad av truverdighet: «Jeg liker ikke H. P. Lovecraft.»

Foto: Lucius B. Truesdell (1934)/Wikimedia Commons

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet: «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Les mer

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Les mer

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen