«Jeg liker ikke H. P. Lovecraft»

I dag er det 133 år sida den amerikanske forfatteren Howard Philips Lovecraft blei født i byen Providence i delstaten Rhode Island. Gjennom 1920- og 30-åra skreiv han ei rekke skrekkfortellinger, ofte med science fiction- og fantasyelementer som blei publisert i datidas populære pulphefter, særlig Weird Tales. Noen særlig anerkjenning fikk Lovecraft aldri i si levetid, og rik blei han aldri, men i dag er han en av de aller mest leste og velrenomerte av sine samtidige i «pulp fiction»-segmentet. Om vi ser bort fra krimforfatterne, er vel den eneste som kan måle seg med ham, vennen Robert E. Howard, som også skrev for Weird Tales.

Her i Würmstuggu-redaksjonen har Lovecraft ei høg stjerne, og vi har skrivi flere tekster om novellene til den eksentriske new-englanderen med den idiosynkratiske fantasien. (Du kan lese disse artiklene om du klikker på denne lenka.) Vi leser jo mer enn gjerne kiosklitteratur, så lenge den er av adekvat kvalitet, og store ideer kombinert med grøss og gru har jo unektelig en appell for oss som ikke nødvendigvis vil ha skjønnlitteratur som speiler hverdagen.

Nå er jo sjølsagt ikke alt Lovecraft skreiv, stor litteratur, men vi trur at de fleste med anstendig litterær smak og dessuten sans for oppfinnsomme og profesjonelt utførte fortellinger om eldgamle sivilisasjoner, ikke-euklidisk geometri, kosmisk nihilisme, den menneskelige psykes sårbarhet og den konstante trusselen fra ytterst fremmede makter, vil sette pris på fortellinger som «The Call of Cthulhu», «At the Mountains of Madness», «The Dunwich Horror», «The Haunter of The Dark», «The Colour Out of Space», «The Dunwich Horror», «The Whisperer in Darkness», «The Shadow Out of Time» og «The Shadow Over Innsmouth».

Vi anbefaler alle leserne våre, og kanskje særlig de som er overbevist om at den beste litteraturen handler om de nære ting, å prøve seg på Lovecraft. Kanskje du vil like det. Og viss du ikke liker det, kan du i alle fall si med en viss grad av truverdighet: «Jeg liker ikke H. P. Lovecraft.»

Foto: Lucius B. Truesdell (1934)/Wikimedia Commons

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Les mer

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Les mer

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker. Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen