Mediekritikkspalta - juni

 

I høst spurte vi våre lesere om de var interessert i en mediekritikkspalte her på Würmstuggu. Initiativet kom fra en anonym leser fra Kolbotn som bare vil tituleres som «Mediekritiker’n». Tilbakemeldingen på hans prøveinnlegg var overveldende, og nå har vi bestemt oss for å la dette bli en fast spalte. Her er første regulære mediekritikkspalte fra vår nye medarbeider.

Det er ikke fritt for at man blir litt skuffa over brå endringa i dekninga av den amerikanske valgkampen som har finni sted i norsk media de siste par dagene. Debatten mellom president Joe Biden og fascisten Donald Trump natt til fredag var påskuddet som skulle til før hele medielandskapet plutselig blei anti-Biden, og dermed objektivt sett pro-Trump. For oss som følger med på amerikansk politikk, har denne våren vært løfterik. I mars viste Biden seg fra sin sterkeste side i State of the Union-talen, og etter dommen mot Donald Trump i mai var det få som trodde at den oransje mannen skulle ha ei politisk framtid. Alt lå klart for et valgskred i Bidens favør. (Ok, ytre høyre klarte å gjøre en del ut av spetakkelet rundt Hunter Biden, men her var de norske mediene tilbakeholdne. Kudos til dem! Spør du meg var det fjæra som blei til fem høns.) Men nå er alle plutselig blitt kritiske til Biden. De har rett og slett kjøpt det høyreradikale narriativet om at presidenten prater er senil dement. Signalet kom sjølsagt fra Amerika, der hittil anstendige og troverdige medieaktører som New York Times, Time og CNN har begynt å tvile på presidentens egnethet. Det er bra at de norske medieaktørene er lydige, men de må være bevisste på hvem de er lydige mot. Er det for eksempel noen som har sjekka om Trump har investert i noen av disse selskapene i det siste? Eller har Fox News begynt å kjøpe opp konkurrentene? Dette lukter høyreradikalt komplott lang vei. Problemet er at når folk ser en så brå vending i omtalen av Biden i medier de stoler på, begynner de å lure på om de høyreekstreme mediene har hatt rett hele tida, og at NRK, Dagbladet, VG og så videre bare har holdt det norske folk for narr. Vi aner ikke konsekvensene av dette ennå, men at det er de reaksjonære kreftene som tjener på det, er sikkert.

Mandag blei Julian Assange løslatt etter å ha tilbrakt de siste 14 åra i ulike former for fangenskap, blant annet for spionasje for fiendtlige makter, spredning av farlig informasjon, voldtekt og annet. Dette blei i hovedsak framstilt på en nøytral måte der de hårreisende forbrytelsene han har vært tiltalt for, knapt blei nevnt. Det er jo en kjent sak at Assange har blitt litt av en helt for Putin-tilhengere, ytringsfrihetsfundamentalister, vaksinemotstandere og folk med antistatlige holdninger, men akkurat det har knapt blitt problematisert i sakene om løslatinga. Skjerpings!

Lørdag kulminerte pridemåneden juni med den store paraden gjennom Oslos gater. For mange er dette større enn 17. mai, og også i år var oppmøtet formidabelt. Hele 70 000 gikk i paraden i år. Men hvordan framstilles dette i media? «Oslo Pride estimerer at 70 000 gikk i pride-paraden,» skriver NRK. Aftenposten er enda mer forsiktige: «Arrangøren estimerer at rundt 70 000 gikk i dagens parade». Og avisa Vårt Oslo aksentuerer at det var «opp mot 70 000 i årets Pride-parade». Ser du et mønster? «Estimerer», «rundt», «opp mot». De tar forbehold om at tallet kan være for høyt, og når de vektlegger at det er arrangøren som har oppgitt tallet, er det sjølsagt for å så tvil om arrangørens troverdighet. At antallet deltakere godt kan ha vært lavere. Det er som om de prøver å hviske deg i øret: «Kanskje de har interesse av å overdrive oppmøtet?» Jeg aner en klar anti-LGBTQIA+-bias her. Hvorfor ikke bare godta det Oslo Pride sier uten forbehold? Det er tross alt de som er de undertrykte.

Men det er ikke bare elendighet i det norske medielandskapet. Den folkekjære norske popgruppa Karpe Diem slapp ei ny låt på fredag, og den har fått god dekning og masse fin omtale i media de siste dagene. De har jo opparbeida seg en status som norsk nasjonalskatt de siste åra, og som representanter for det moderne mangfolds-Norge fortjener all den oppmerksomheta de blir tildelt. Kudos! 

Mediekritiker’n