Gå til hovedinnhold

Mediekritikkspalta

 



Vi har mottatt et brev fra en leser fra Kolbotn som er interessert i å skrive en fast spalte med mediekritikk her på Würmstuggu. Han skriver at «mediekritikk er i vinden, og hvis den baserer seg på en korrekt forståelse av maktforholda i mediebedriftene og samfunnet generelt, kan den få stor betydning for den videre utviklinga mot en en bedre og mer inkluderende verden». Innsenderen skriver at han har bred erfaring som samfunnsdebattant på Twitter, Mastodon og Bluesky. Vi kjenner hans identitet, men han ønsker å være anonym, etter sigende fordi han ikke orker å motta hatmeldinger på sosiale medier. Vi gir ham en sjanse, og publiserer herved hans første prøveinnlegg i «Mediekritikkspalta». 


Nobelpriskjøret er i gang. I går ble det offentliggjort at enda en kvit mann blir tildelt litteraturprisen, og i dag får vi bekrefta at den norske nobelkomiteen har blitt et rottereir av islamofobi og vestlig kulturimperialisme. Denne Nargas Mohammadi løper jo vestens ærend når hun motarbeider islam i Iran. Jeg regner med at det er Asle Toje som har klart å overbevise Nobelkomiteen med sin islamkritiske agenda. Det kan nok ta lang tid før prisen går til noen som har gjort noe godt for samholdet i verden, som Greta Thunberg, Joe Biden eller Volodymyr Zelenskyj.


Men heldigvis finnes det lyspunkter. Selv om jeg er skuffa over at det er lite kritikk å finne hos NRK mot nobelpristildelingene, må jeg si jeg blei positivt overraska i går da jeg så at P2 har beslutta å endre navnet på kanalens multikulturelle musikkprogram fra det nedsettende og håpløst utdaterte «Jungeltelegrafen» til det originale og langt mer beskrivende «Musikkreisen». Hva slags assosiasjoner får folk når de hører ordet «jungel». Jo, melaninrike  mennesker. Og hva forbinder kvite mennesker med melanin? Innfødte stammesamfunn leda av høvdinger, for ikke å snakke om landsbyer med jordhytter og heksedoktorer. Kort sagt bare negative ting. Jeg må le når jeg ser hvor mange som blir krenka av denne navneendringa. Det er visst ikke så lett å gi slipp på fordommene sine for disse folka som hele tida skriker ut om «woke» hver gang de ser noen ta hensyn til minoriteters følelser. Det virker som de har utdanninga si fra Livet’s Harde Skole, alle sammen.


Det er også godt å se at det går så bra med Ukrainas krig mot Russland. Jeg følger nøye med på dekninga av krigen i VG, Dagbladet og NRK, og inntrykket mitt er at det bare er snakk om dager, i høyden et par uker før russerne har blitt drivi ut av Ukraina for godt. Uansett er det liten tvil om at innbyggerne i de russisk-okkuperte områdene kan se fram til ei fredelig jul, fri for russiske soldater og under beskyttelse av Natos atomparaply.


Vi avslutter med en reprimande retta mot Dagsavisens debattredaksjon, som forrige fredag publiserte debattinnlegget «Kjønnsdebatt på ville veier», signert «Vesle Krey, ikke-binær autistisk statsviter». Ærlig talt, Dagsavisen, tror dere vi er helt dumme? Leser dere ikke innleggene dere publiserer? Dette «innlegget» og dets «skribent» er åpenbart ment som en parodi, ikke bare på ikke-binære autister, men på folk som engasjerer seg i debatten rundt kjønnsdysfori og skeives rettigheter overhodet. Innlegget er helt sikkert skrivi av en av disse «anti-woke» korsfarerne, om det er Kjetil Rolness, en av disse «journalistene» i Subjekt eller en annen luring som har gjort det til sin livsoppgave å motarbeide kampen for rettferd og like rettigheter uavhengig av seksuell legning, kjønnsidentitet og hudfarge. Det virker som tidligere debattansvarlig Selma Morens overgang til VG har ramma Dagsavisen hardt.


Mediekritiker’n


Nå, hva synes dere, kjære lesere? Bør vi gi vår anonyme venn en fast spalte? Gi oss tilbakemelding pr. brev eller postkort. Adressen finner du i telefonkatalogen. 


Würmstuggu-redaksjonen



Foto: Thomas Schmidt (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/deed.en)


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da