Gå til hovedinnhold

Blodbad i Arizona

 


Tex Willer nr 711

«Dom uten anke»

av Antonello Rizzo, Pasquale Ruju og Rossano Rossi

Egmont, 2023


Tex er ute med eit nytt nummer. I nr. 711 får me andre og siste del av historia som vart innleia i 710. «Dom uten anke» er en slåande tittel, og Claudio Villas omslag her er mykje betre enn det som pryda førre nummer. Men korleis er innhaldet? Får lesarane valuta for dei 80 kronene han må ut med for følge eventyra til Tex Willer no om dagen? Leverer Antonello Rizzo, Pasquale Ruju og Rossano Rossi varene?


Tja, kva skal ein seie? Fyrste episode av denne forteljinga imponerte meg ikkje, men eg synest historia tok seg opp i dette andre avsnittet. I fyrste halvdel av episoden går det ganske roleg for seg. Det meste handlar om komplottet mot sheriff Sander og den påfølgjande rettssaka. Berre tre menneske vert skotne i denne halvdelen, men eg skal sjølvsagt ikkje avsløre kven dei er. Halvvegs ut i episoden vert ein ny skurk introdusert, ein som står over han me så langt har vore hovudskurken. Så får me eit blodbad av ein actionsekvens før historia roar seg igjen, før ho endar med nok ei actionscene der Tex og Kit gjer det dei kan best. I alt er det 54 «BANG» i denne episoden (men berre eitt «ZIP»), så det er klart at ein del liv går tapt i løpet av denne historia. Eit par karar får også stifte nærkontakt med nevane til Tex. Heldigvis for heltane våre er det ganske høg toleranse for politivald og ekstralegale metodar i Tex Willers verd. Litt humor vert det også plass til heilt på slutten.


Alt i alt vart dette ei historie som ikkje utmerker seg, korkje i den eine eller andre retninga, men som eg under noko tvil kan gje eit godkjent-stempel. Jaja, alt kan vel ikkje vere gull, men jamnt over er det jo kompetente folk som lagar Tex Willer. (Berre ein merknad før eg avsluttar: Det er mogleg likskapen er tilfeldig, men det ser nesten ut som teiknar Rossano Rossi har brukt Benjamin Netanyahu som modell for skurken Mart Holmer. Det gir jo historia ein viss aktualitet med tanke på det som hender i Midtausten om dagen.)


Neste månad kan me sjå fram til ei historie teikna av sjølvaste Alfonso Font! Eg reknar med at det vert ei solid kvalitetsheving, i alle høve med omsyn til det visuelle.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...