Blodbad i Arizona

Tex Willer nr 711

«Dom uten anke»

av Antonello Rizzo, Pasquale Ruju og Rossano Rossi

Egmont, 2023

Tex er ute med eit nytt nummer. I nr. 711 får me andre og siste del av historia som vart innleia i 710. «Dom uten anke» er en slåande tittel, og Claudio Villas omslag her er mykje betre enn det som pryda førre nummer. Men korleis er innhaldet? Får lesarane valuta for dei 80 kronene han må ut med for følge eventyra til Tex Willer no om dagen? Leverer Antonello Rizzo, Pasquale Ruju og Rossano Rossi varene?

Tja, kva skal ein seie? Fyrste episode av denne forteljinga imponerte meg ikkje, men eg synest historia tok seg opp i dette andre avsnittet. I fyrste halvdel av episoden går det ganske roleg for seg. Det meste handlar om komplottet mot sheriff Sander og den påfølgjande rettssaka. Berre tre menneske vert skotne i denne halvdelen, men eg skal sjølvsagt ikkje avsløre kven dei er. Halvvegs ut i episoden vert ein ny skurk introdusert, ein som står over han me så langt har vore hovudskurken. Så får me eit blodbad av ein actionsekvens før historia roar seg igjen, før ho endar med nok ei actionscene der Tex og Kit gjer det dei kan best. I alt er det 54 «BANG» i denne episoden (men berre eitt «ZIP»), så det er klart at ein del liv går tapt i løpet av denne historia. Eit par karar får også stifte nærkontakt med nevane til Tex. Heldigvis for heltane våre er det ganske høg toleranse for politivald og ekstralegale metodar i Tex Willers verd. Litt humor vert det også plass til heilt på slutten.

Alt i alt vart dette ei historie som ikkje utmerker seg, korkje i den eine eller andre retninga, men som eg under noko tvil kan gje eit godkjent-stempel. Jaja, alt kan vel ikkje vere gull, men jamnt over er det jo kompetente folk som lagar Tex Willer. (Berre ein merknad før eg avsluttar: Det er mogleg likskapen er tilfeldig, men det ser nesten ut som teiknar Rossano Rossi har brukt Benjamin Netanyahu som modell for skurken Mart Holmer. Det gir jo historia ein viss aktualitet med tanke på det som hender i Midtausten om dagen.)

Neste månad kan me sjå fram til ei historie teikna av sjølvaste Alfonso Font! Eg reknar med at det vert ei solid kvalitetsheving, i alle høve med omsyn til det visuelle.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Les mer

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Les mer

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker. Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen