Gå til hovedinnhold

Poesi, porno og markedstenkning i Aftenlandet

 


Michel Houellebecq

Holde seg i live

Cappelen Damm, 2023


Michel Houellebecq er en forfatter jeg leser med stor interesse, og som sjelden skuffer med sine romaner om Frankrike og Europas dekadanse i den postindustrielle tidsalder. Nå har jeg lest Holde seg i live, en samling tekster skrevet på 1990-tallet. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter. 


Tekstene i samlingen handler om ymse temaer, blant annet lidelsens og foruttettelsens betydning for poesien, pornofilm (en genre Houellebecq selv har erfaring fra) og erotiske chatkanaler, samtidsarkitektur, markedsliberalismens gjennomgripende makt over samfunn og mellommenneskelige forhold i Vesten, om pensjonister i Syden, feminisme og kloningsteknologi, om livsvilkår i kosmos, romandebutanter, Honoré de Balzac og Jacques Prevert (som «er en dust»). Det er lett å gjenkjenne gjennomgangstemaer i Houellebecqs forfatterskap, hans karakteristiske humor likeså, men tekstene er ofte så knappe at de ikke etterlater noe varig inntrykk. Han går litt mer i dybden i den Schopenhauer-inspirerte poetikken som har gitt navn til samlingen, og teksten «Tilnærminger til forvirringen» inneholder noen innsikter vedrørende strømlinjeformingen av materielle, sosiale og seksuelle transaksjoner i det moderne samfunnet, som i alle fall jeg fant interressante. Men ingen av disse tekstene gjør denne samlingen til noe mer enn en parentes i Houellebecqs ellers formidable forfatterskap. 


Asle Toje har skrevet forordet, der han plasserer Houellebecq i en samfunnskritisk litterær tradisjon som vi i Norden gjerne forbinder med Georg Brandes og «det moderne gjennombruddet», mens etterordet er skrevet av Jonas Bals, som synes å ha som som hovedmål å fremheve sin egen moral vis a vis Houellebecq og alskens farer som truer Vestens moral og, i forlengelse av dette, demokratiske tradisjoner. (I denne sammenheng namedroppes bl.a. Jordan Peterson, Donald Trump, Aleksandr Dugin og Vladimir Putin. Gjesp.) Dette er en fin oppvisning i dydsposering, der Bals kaster om seg med begreper som «fascisme» og «høyreekstremisme» i øst og vest, men teksten vitner ikke om noen dypere innsikt i Houellebecqs litterære prosjekt, og Bals viser heller ikke noen særlig forståelse for utfordringene det postindustrielle Vesten står overfor.


Har du ikke lest Houellebecq før, anbefaler jeg heller romanene hans, og om du har lyst til å prøve deg på hans essayistikk, og samtidig har interesse for skrekklitteratur, vil jeg foreslå at du gir H.P. Lovecraft: Against the World, Against Life et forsøk. (Den er anmeldt ikke bare en, men to ganger her på Würmstuggu.)

Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H
Legg inn en kommentar
Les mer

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n
1 kommentar
Les mer

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da
4 kommentarer
Les mer