Benito Mussolini
The Doctrine of Fascism
Howard Fertig, 2006
Da Benito Mussolini dannet regjering i 1922, begynte en prosess der det liberale demokratiet i Italia gradvis ble nedbygget og erstattet med et diktatur. Fascistpartiet hadde ikke en klart definert ideologi fra regimets begynnelse, men hentet impulser fra en rekke ideologiske kilder, som nasjonalisme, syndikalisme og selvfølgelig den mer tradisjonelle sosialistiske tradisjonen Mussolini selv kom fra. I artikkelen «La dottrina del fascismo» fra 1932, på norsk «Fascismens lære», eller «The Doctrine of Fascism», som er denne bokens engelske tittel, forsøker Benito Mussolini å konkretisere den ideologiske kjernen i den fascistiske bevegelsen, slik denne hadde utviklet seg siden bevegelsens begynnelse i 1919. Utgaven jeg har her, ble utgitt i 2006 av New York-forlaget Howard Fertig og ser ut til å være oversatt til engelsk av en som ikke har engelsk som morsmål. (Kan det være Mussolini selv?) Språket i boken er imidlertid ikke dårligere enn at det går fint an å lese den for oss som ikke mestrer det italienske språk.
Første del av artikkelen er ført i pennen av filosofen Giovanni Gentile, som var en viktig premissleverandør for det fascistiske tankegodset, og handler om fascismens «grunnleggende ideer». Gentile er imidlertid ikke kreditert. Den som ser etter spinnville ideer om det italienske folks naturgitte overlegenhet må lete lenge her, for det er en ganske moderne forståelse av nasjonen som historisk produkt og subjekt, og en klar avvisning av raseteorier som kommer til uttrykk i denne artikkelen. Gentile vektlegger også fascismens tids- og stedbundne karakter og dens politiske pragmatisme. Fascismen handler minst like mye om handling som teori, noe som Mussolinis politiske improvisasjon gjennom særlig de første årene av regimet vitner om. Og selvfølgelig trumfer kollektivet individet i spørsmålet om hvem staten og de politiske institusjonene er til for.
I andre halvdel av artikkelen er det Il Duce selv som kommer til orde. Han fyrer løs mot marxismen med dens historiske materialisme og klassekamptenkning, og liberalismen, både i dens politiske og økonomiske form. Han avviser universalisme og demokrati, han angriper pasifisme og internasjonale organer som Folkeforbundet og leverer et varmt forsvar for krig og imperialisme som uttrykk for et folks sunne selvoppholdelsesdrift. Videre legger han vekt på fascismens respekt for Gud og Kirke. Den «totalitære» stat er sitt ansvar bevisst som redskap for folkets åndelige og etiske behov. Den fascistiske staten har en egen vilje, som igjen er et uttrykk for folkets vilje, og dens makt trenger ikke begrenses for å tilpasses individers og gruppers frihet. Den er et åndelig og etisk subjekt som ivaretar kollektivet og gjerne ofrer individets frihet så lenge det er til nasjonens beste. Den nye tid vil ifølge Mussolini preges av disiplin, plikt, orden, retning og autoritet.
Etter et noteapparat knyttet til den første delen av artikkelen, kommer to taler fra henholdsvis 1933 og 1934 der Mussolini tar opp økonomiske spørsmål. I talene kritiserer han kapitalismens utvikling gjennom de siste 60 år og tar til orde for en sterkere statlig rolle i nasjonens økonomiske liv. I 1930-årene ble det innført en rekke økonomiske og institusjonelle reformer i korporatistisk retning i Italia samt en ytterligere svekkelse av de parlamentariske organene.
Noen tiår i første halvdel av det 20. århundre var facsismen marxismens viktigste rival i den revolusjonære, antiliberale, antidemokratiske og kapitalismekritiske leir. Det gjør den til et studium verdt, for liberalismen nådde ikke sin tilsynelatende hegemoniske posisjon i vår del av verden idag uten motstand, og om noen tiår kan den godt vise seg å være et tilbakelagt stadium også her i Vesten. Dersom du interesserer deg for italiensk fascisme, må du gjerne lese denne boken. Men om dette slett ikke interesserer deg, må du gjerne la være. Kanskje skriftene til Stalin, Lenin og Hitler interesserer deg mer? Eller kanskje du rett og slett foretrekker bøker om havearbeid, kritisk raseteori eller arkitektur? Du bestemmer uansett selv hva du vil lese. I alle fall i et liberalt samfunn.
Kommentarer
Legg inn en kommentar