Tex Willer nr. 710
«Gjensyn med Redrock»
av Antonello Rizzo, Pasquale Ruju og Rossano Rossi
Egmont, 2023
Maxi Tex nr. 90
«De uovervinnelige»
av Mauro Boselli og Carlo Marcello
Egmont, 2023
Howdy! Her kommer en ny runde med Würmstuggus favoritt-westernhelt. Vi gjør det vi kan, eller i det minste det vi gidder, for å orientere våre lesere i jungelen av Tex Willer-utgivelser på norsk. Før vi begynner, slår vi fast at ikke all Tex er god Tex, men som regel finnes det i hvert fall noe god Tex i handelen til enhver tid. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter.
Månedsheftet Tex Willer er ute med nummer 710, og bak et usedvanlig dølt omslag signert Claudio Villa finner vi første episode av det som ser ut til å bli en ganske forglemmelig historie som riktignok styrer unna outrerte elementer som fabeldyr og trollmenn, men som går litt for langt i motsatt retning med med sin rundhåndede omgang med slitne klisjeer og stereotypiske figurer. Forfatterne Antonello Rizzo og Pasquale Ruju tar utgangspunkt i en over 40 år gammel historie, men det er ingen forutsetning å kjenne til denne for å få noe ut av «Gjensyn med Redrock». All relevant informasjon er med her. Det ver bare det at denne fortellingen byr på så lite. Vi har en ond forretningsmann, en bande onde apasjer, gullgravere samt et par korrupte offentlige tjenestemenn. Jeg liker tradisjonelle westerntroper, men her blir det dessverre for traust og uengasjerende. Snork. Heller ikke tegningene begeistrer meg nevneverdig. Rossano Rossi har en litt flat tegnestil som minner veldig om Fabio Civitelli, men jeg synes han mangler sistnevntes grafiske lekenhet. Kort sagt: Jeg er ikke spesielt imponert over denne episoden, men, selvfølgelig, for alt jeg vet, kommer kanskje historien til å ta en fullstendig uventet vending i neste episode som vil gjøre alle mine forventninger til skamme. Jeg kommer uansett til å plukke opp neste nummer for å se hvordan det går.
En Tex Willer-historie som imidlertid innfridde mine forventninger, er å finne i Maxi Tex nr 90, som dessverre går ut av handelen imorgen. «De uovervinnelige» er et gjenoppteykk fra 1995, og teamet bak, Mauro Boselli og Carlo Marcello er det samme som stod bak forrige nummer. Her møter vi en irsk bande med nasjonalistiske sympatier som herjer i Mexico, og som i sin jakt etter keiser Maximillians gull kommer i konflikt med en meksikansk opprørshær. Noe av det som gjør denne historien så besnærende er de dynamiske persontegningene. Irene er kriminelle, all right, og i starten er de usympatiske, men etter hvert vinner de leserens - og våre helters - sympati. Intrigen inneholder en del krumspring og overraskelser, og i sist siste akt er det et blodbad uten like. Samtidig serverer Boselli og Marcello oss en del innsikt i nasjonalismens kraft i den irske diasporaen under det britiske imperiets storhetstid. Historiens oppbygning er ikke helt ulik den i forrige nummer, og selv om jeg nok likte den bedre, har jeg ingen problemer med å anbefale «De uovervunnelige». Selvfølgelig om du klarer å overse den virkelig elendige reproduksjonen da. Marcello ser absolutt ut til å være en dyktig tegner, men tegningenes illustrative kvaliteter er det vanskelig å få øye på i den dårlige trykken. Men det er visst noe vi må leve med. Man kan jo si at 150 kroner for 330 sider ikke er så aller verst, men når sidene er så dårlig gjengitt som her, synes jeg prisen godt kunne vært satt noe lavere.
Det var alt for denne gang. Forvent mer Tex igjen i oktober.
Kommentarer
Legg inn en kommentar