Gå til hovedinnhold

Spørsmålsrunde - valgspesial!

 





Selv om det ikke er så lenge siden forrige spørsmålsrunde, tar vi en nå. Postboksen vår har nemlig blitt fylt opp med spørsmål fra leserne. Denne gangen handler de fleste spørsmålene om politikk og valg. Dette er tydeligvis noe som opptar våre lesere. Svarene er i hovedsak utferdiget av redaktør Dalberg, med enkelte innspill fra redaksjonssekretær Myhre.


Har dere forslag til hvordan det norske demokratiet kan utbedres. 


Vi foreslår at regjeringen setter ned et utvalg som kan utarbeide råd til velgerne, slik at de kan unngå å stemme imot sine objektive interesser, og ikke kaste bort stemmen sin på useriøse eller intolerante/hatefulle partier. 


Bør 16-åringer få stemmerett ved politiske valg i Norge?


Hadde vi blitt spurt for et år siden, ville vi svart ja, men det nylige skolevalget har gjort oss mer tvilende. Kanskje man kunne fått til en ordning der foreldrenes utdannelsesnivå eller yrkesbakgrunn avgjør om barna får stemme? 


Hvorfor legger dere ned så mye ressurser i å anmelde Tex Willer? Hvorfor ikke heller anmelde popsingler eller politikeres debattprestasjoner?


Vi er først og fremst interessert i å tilfredsstille våre lesere. Tex Willer-stoffet er populært.


Bør fylkeskommunen tildeles flere oppgaver? 


Vanskelig å komme på noe konkret, men de som arbeider i fylkeskommunen må jo ha noe å fylle arbeidsdagen med.


Dere har skrevet mye om Ibsens forfatterskap de siste månedene. Kan vi vente noe tilsvarende med Bjørnson? Og hvordan tror dere disse dikterhøvdingene ville stemt om de hadde vært i live idag. 


Vi har vært inne på tanken, men garanterer intet. Bjørnson er jo ganske døll i forhold til Ibsen. Vi tror ingen av dem ville stemt, for hadde de vært i live idag, ville deres kognitive evner trolig vært på grønnsakstadiet.


Hvorfor skriver dere ikke mer om handicapidrett?


Vi mangler interessen.


Bør den norske skolen bli leksefri? Og hva med et nasjonlt mobilforbud ved landets grunnskoler?


Det er noe vi overlater til rikspolitikerne. Det er de som vet best. 


Har arbeiderklassen en stemme i dagens politiske landskap?


Tja, de har jo Arbeiderpartiet da, men dessverre har en betydelig del av arbeiderklassen sviktet sitt eget parti og gjort seg til klasseforrædere.


Bør dagligvareforretningene få holde åpent på søndager? 


Nei. Folk må kunne klare å planlegge handlingen sin slik at de ikke trenger å handle matvarer akkurat den dagen. Egentlig trenger ikke butikkene å holde åpent mer enn et par ganger i uken. De fleste klarer fint å gjøre tilstrekkelig med innkjøp på f.eks. mandag og torsdag. Det handler om å planlegge. 


Er det et problem at norske politikere og deres ektefeller profiterer på den pågående krigen i Ukraina?


I og med at det er en god krig som snart vil være vunnet, synes vi det er uproblematisk.


Bør alle stemmeberettigede stemme?


I utgangspunktet ja. Men stemmer man feil, kan man like godt la være. 


Hva synes dere, er landets kommune- og bystyrer for blendahvite, eller er lokalpolitikerne tilstrekkelig rasebevisste når de setter sammen valglistene?


Det blir neppe bra nok noen gang, til det er kolonialismen for sterkt forankret i den norske kulturen, men det er godt å se at det er større bevissthet rundt systemisk rasisme i politikken. Vi heier på alle slags minoriteter.


Bør statsministerens Twitter-konto brukes til noe mer substansielt enn å gratulere norske idrettsutøvere med prestasjoner i internasjonale konkurranser?


Vanskelig å si. På den ene siden er Jonas Gahr en spennende og veltalende tenker som gjerne kunne uttalt seg om regjeringens politikk på den populære mikrobloggtjenesten (som forresten har skiftet navn til «X»), men på den annen side skal han jo være et samlende symbol for nasjonen. Derfor kan det være lurt å unngå å si noe som kan oppfattes som kontroversielt.


Hvilken rolle har det opplyste borgerskap i nasjonens politiske landskap?


Først og fremst som forbilder for de lavere klasser.


Burde interseksjonalitet fått mer plass i valgkampen.


Ja, dette er noe som engasjerer det fleste. 


Den siste tiden har vi opplevd en hel del ekstremvær i Norge. Hva bør gjøres med dette?


Vi håper og tror at det norske folk gir sin stemme til politikere som er villige til å gjøre noe for å endre værforholdene. Målet bør være mindre ekstremvær den neste fireårsperioden. 


Norsk politikk er preget av et høyt konfliktnivå, med mye uenighet om det meste. Er vi tjent med dette?


Nei, vi håper på mer konsensus i politikken i tiden fremover. Ideelt sett bør poltikerne utøve sitt virke innenfor rammene av ett enkelt parti der det råder enighet om de viktigste sakene. I det offentlige ordskiftet bør uenighet nedtones. Her kan pressen gjøre mye. 


Finnes det en egen politisk elite i Norge?


Nei, det er bare en konspirasjonsteori importert fra amerikansk kulturkrig.


Penger er en begrenset ressurs. Hva gjør man når det viser seg at man ikke har midler til å innfri valgløftene?


Den tid, den sorg. Dessuten kan man alltids få inn mer penger om man bare går hardt nok inn for det. Men da bør kanskje det politiske systemet reformeres.


Har Würmstuggu-redaksjonen stemt ennå? 


Både ja og nei.


Hva forbinder De med ordet «sanselig».


Kommunal sexologtjeneste.



Takk til Killerdwarf, M_abdi, SpeedKiller, Herbis, G_Tjomid, ChillePia, PensjonertSkolemand, RBKfan78, MrAhmedAli, LeifBattleaxe og Transgut04 for spørsmålene. Send oss gjerne flere spørsmål. Adressen finner De i telefonkatalogen.



Foto: Anders Beer Wilse, 1909


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...