Om Europas tilbakegang

Asle Toje
Europatrilogien

Dreyer, 2022

I anledning tolvårsårsjubileet til Würmstuggu, har vi idag valgt å publisere en anmeldelse av en bok vi tror våre lesere vil like. Dette er sannelig en stor dag for det oplyste Borgerskab!

I våres hjalp den konservative studentforeningen FAKS Asle Toje med å oversette hans Europatrilogi til engelsk. Jeg bidro med to kapitler i den første delen, «Rødt, hvitt og blått» (2012), og i gave fikk jeg et lite eiketre og en signert utgave av boken. Jeg har etter dette også lest de siste to bøkene i trilogien, «Jernburet» (2014) og «Gullbrikkespillet» (2020). Dette er min anmeldelse av Europatrilogien av Asle Toje.

Denne boken er tre bøker lagt sammen i ett bind. Boken er ganske spesiell. Den er nesten som et sett med nesten uavhengige, halv-biografiske små vignetter og historier fra Europa, i årene mellom ca 2010 og 2020. Hver av dem er knyttet til et bestemt sted, by eller land Toje har besøkt, og han snakker om hva han gjorde der og hvem han traff, historien til stedet, og egne filosofiske betraktninger. Som helhet virker det mer som et koherent verk enn en serie med inntrykk som gradvis maler et slags kompositt-maleri av et Europa i dramatisk forandring. Han dekker temaer som ensomhet, kriminalitet, narkotika, porno, innvandring, arbeidsløshet, normløshet og meningsløshet. Kort sagt, han dokumenterer Europas tilbakegang. Språket hans er vakkert, og portrettene han maler er dypt menneskelige.

Det siste kapittelet er nok det som gir mest indikasjon av hva helheten mener. Det handler om de ortodokse munkene på Athos-halvøya i Hellas. Disse munkene har stått på siden av verden i mer enn tusen år. Selv om den moderne verden i noen grad har fått fotfeste på Athos, er det klart at noe av en svunnen tid i Europa, det som man tidligere kalte kristenheten, har blitt bevart her, om enn ufullkomment.

Implikasjonen er kanskje at i en verden i konstant forandring, er det viktig at noen står utenfor, med ben plantet trygt i en gammel tradisjon. Dette er selvsagt det Würmstuggu sikter på å gjøre for det oplyste Borgerskab! Så denne boken vil klart være til stor glede for våre lesere!

Håkon D. Myhre

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet: «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Les mer

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Les mer

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen