Gå til hovedinnhold

Bokomtale: Den tredje

 


Den tredje

M. Seppola Simonsen

Flamme Forlag, 2023


For noen dager siden anmeldte jeg M. Seppola Simonsens første diktsamling Hjerteskog/Syđänmettä. Den ga meg dessverre ikke stort. Det gjør heller ikke hennes nye bok, som bærer tittelen Den tredje


Der forrige diktsamling dvelte ved den nordnorske naturen og en påstått språkløshet som ble fylt med finske fraser, befinner dikter-jeget her seg hovedsaklig i Oslo-gryta. Finsken er nedtonet her, men fremdeles tilstede, og fokuset er flyttet til det kroppslige og sosiale. 


I forrige bok insisterte hun på å befinne seg i en mellomposisjon, som et «grensebarn, mellom to kulturer. Her er dette perspektivet utvidet til opplevelsen av kjønn, sanselighet og sågar erotikk, og de sosiale aspektene som følger med dette i en ung kvinnes liv. Å oppdage at man er et seksuelt vesen kan oppleves som en slags metamorfose, og dette med å forvandles, at man går fra en tilstand til en annen, er da også et gjennomgående tema i boken. Dette er forsåvidt noe alle oppdager når de gjennomgår puberteten eller finner seg i en ny sosial situasjon der man må finne nye referansepunkter og nye regler. I bokens siste del gjennomgår også det lyriske subjektet enda en overgang fra individ til masse. Jeg-et blir et «vi» som, ikke uventet, trues, eller i det minste føler seg truet, av et «dere». 


Blant bildene Simonsen bruker finner vi rompetrollet som blir til en frosk, og frøet som blir til en blomst. Kanskje ikke de mest originale bildene, men alt trenger kanskje ikke være originalt. Problemet er bare at det er så lite som er originalt her. I språk og form er det lite spennende å hente her, det meste foregår innenfor de samme rammene som nesten all annen moderne norsk lyrikk, og med en banal og vag tematikk og et lyrisk subjekt som selv utgjør kjernen i tekstene, kan jeg ikke se at Simonsen klarer å tilføre det norske lyrikkfeltet noe nytt med denne blasse diktsamlingen. Hun leverer en bok som glir inn i en grå mengde uten å utmerke seg i noen retning. Det virker som det er en kjerne av såkalt «interseksjonell» ideologi som ligger og ulmer under en del av diktene. Kanskje Simonsen kunne markert seg sterkere ved å skrive en ideologisk pamflett i stedet? Men da ville det neppe blitt anmeldelse på Würmstuggu.


Den interesserte leser kan kjøpe boken for kr. 379, eller låne den aldeles gratis på biblioteket. 


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...