Gå til hovedinnhold

Bokomtale: Den tredje

 


Den tredje

M. Seppola Simonsen

Flamme Forlag, 2023


For noen dager siden anmeldte jeg M. Seppola Simonsens første diktsamling Hjerteskog/Syđänmettä. Den ga meg dessverre ikke stort. Det gjør heller ikke hennes nye bok, som bærer tittelen Den tredje


Der forrige diktsamling dvelte ved den nordnorske naturen og en påstått språkløshet som ble fylt med finske fraser, befinner dikter-jeget her seg hovedsaklig i Oslo-gryta. Finsken er nedtonet her, men fremdeles tilstede, og fokuset er flyttet til det kroppslige og sosiale. 


I forrige bok insisterte hun på å befinne seg i en mellomposisjon, som et «grensebarn, mellom to kulturer. Her er dette perspektivet utvidet til opplevelsen av kjønn, sanselighet og sågar erotikk, og de sosiale aspektene som følger med dette i en ung kvinnes liv. Å oppdage at man er et seksuelt vesen kan oppleves som en slags metamorfose, og dette med å forvandles, at man går fra en tilstand til en annen, er da også et gjennomgående tema i boken. Dette er forsåvidt noe alle oppdager når de gjennomgår puberteten eller finner seg i en ny sosial situasjon der man må finne nye referansepunkter og nye regler. I bokens siste del gjennomgår også det lyriske subjektet enda en overgang fra individ til masse. Jeg-et blir et «vi» som, ikke uventet, trues, eller i det minste føler seg truet, av et «dere». 


Blant bildene Simonsen bruker finner vi rompetrollet som blir til en frosk, og frøet som blir til en blomst. Kanskje ikke de mest originale bildene, men alt trenger kanskje ikke være originalt. Problemet er bare at det er så lite som er originalt her. I språk og form er det lite spennende å hente her, det meste foregår innenfor de samme rammene som nesten all annen moderne norsk lyrikk, og med en banal og vag tematikk og et lyrisk subjekt som selv utgjør kjernen i tekstene, kan jeg ikke se at Simonsen klarer å tilføre det norske lyrikkfeltet noe nytt med denne blasse diktsamlingen. Hun leverer en bok som glir inn i en grå mengde uten å utmerke seg i noen retning. Det virker som det er en kjerne av såkalt «interseksjonell» ideologi som ligger og ulmer under en del av diktene. Kanskje Simonsen kunne markert seg sterkere ved å skrive en ideologisk pamflett i stedet? Men da ville det neppe blitt anmeldelse på Würmstuggu.


Den interesserte leser kan kjøpe boken for kr. 379, eller låne den aldeles gratis på biblioteket. 


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da