Maktkamp på Borneo

Tex Willer nr. 719

«Fyrsten» av Mauro Boselli og Andrea Venturi

Egmont, 2024

Man skulle kanskje tro at tittelen på denne episoden er en referanse til Machiavellis avhandling om statskunst, men et kjapt blikk på kolofonen avslører at en mer bokstavelig oversettelse av originaltittelen er «Den hvite rajahen», så det er nok ikke manusforfatter Mauro Boselli, men snarere oversetter Tone Dannevig, som må ta ansvaret her. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter.

I denne tredje episoden av historien om jakten på den den detroniserte fyrsten Sumankan, alias Den svarte tiger, beveger Boselli og tegner Andrea Venturi seg omtrent så langt unna westerngenren som Tex Willer-konseptet tillater. Her foregår nemlig handlingen helt og holdent langt utenfor USAs grenser. Vi starter i Panama, deretter er det et lengre parti ute på stillehavet, før våre helter og skurker tilbringer den siste halvdelen av episoden på og rundt øya Borneo, der riket Sumankan søker å gjenerobre, ligger. Klarer så Tex og gjengen å tilpasse seg det nye miljøet over 1000 mil hjemmefra? Jada.

Som i de to foregående episidene jakter Tex og gjengen fortsatt på Sumankan. Men nå intensifiseres jakten, for «this time it’s personal». Tex’ sønn Kit blir nemlig kidnappet og brakt over Stillehavet på et sjørøverskip. På overfarten blir han kjent med en annen ung mann jeg ikke skal identifisere identiteten til her, men som spiller en viktig rolle i handlingen og bidrar til en fin symmetri i konflikten mellom heltene og skurkene. Nå utvides også skurkegalleriet, for «den hvite rajahen» som tittelen viser til, er en nederlandsk tronrøver som er Sumankans egentlige erkefiende. Slik sett handler historien dypest sett om europeisk imperialisme i Sørøst-Asia på 1800-tallet og de uklare moralske sidene ved kolonialisme, nasjonalisme og frigjøringskamp. Også Sumankan selv trer frem som en stadig mer nyansert figur.

Ellers byr Boselli og Venturi på mange lange og godt utførte actionsekvenser, flere overraskende vendinger, noen nye, interessante karakterer og en god mengde spenning til lands og til vanns under den tropiske sol. I neste nummer får vi fjerde og siste del. Fire episoder er litt i lengste laget, spør du meg. Når jeg ser tilbake var det meste av handlingen i første episode unødvendig for hovedintrigen i denne fortellingen. Det var først i det andre avsnittet det begynte å skje noe interessant. Men sånn som det ser ut akkurat nå, virker det som det er gode utsikter for at avslutningen vil tilfredsstille mine forventninger. Jeg kommer i hvert fall til å kjøpe nr. 720.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Les mer

Hatpropaganda i skolebibliotekene

Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form. Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Les mer

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker. Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen