Gå til hovedinnhold

Lazar Kaganovitsj 130 år

 


Idag ville Lazar Kaganovitsj fylt 130 år om han fortsatt hadde vært i live. Noen vil kanskje si at det er umulig for den menneskelige organisme å nå en slik alder, men hvem vet hva som vil være mulig om noen år med vår tids medisinske fremskritt? Vi synes også det er verdt å nevne at Kaganovitsj bare var fire måneder unna sin 98. fødselsdag da han sovnet inn sommeren 1991, så man kan trygt si at han rakk å bli godt kjent med alderdommens gleder før han forlot den dialektisk-materielle verden.


Kaganovitsj, som ble født inn i en jødisk familie fra Ukraina i 1893, husket best som en av den russiske sosialismens arkitekter i 1930- 40- og 50-årene. Som en sentral aktør i Josef Stalins innerste krets hadde han en finger med i spillet i mange av regimets triumfer mot sosialismens fiender, enten det gjaldt ukrainske bønder, partifiendtlige krefter i og utenfor kommunistpartiet, spioner, infiltratører, fremmede makter, etniske minoriteter, ideologiske heretikere, provokatører eller tilfeldige folk som måtte fjernes for å oppfylle kvotene fra Moskva. Dessuten hadde han ansvaret for byggingen av den praktfulle metroen i Moskva


Kaganovitsj mistet innflytelse på sovjetisk politikk etter Stalins død, og i 1957 forsøkte han, sammen med sine gamle kamerater Vjatsjeslav Molotov og Georgij Malenko, å avsette Nikita Khrusjtsjov. Han ble sparket ut av kommunistpartiet i 1961 og sine siste 30 år må han ha betraktet den politiske utviklingen i Sovjetunionen med betydelig skuffelse.



Guttastemning! Fra venstre: Kirov, Kaganovitsj, Ordzjonikidze, Stalin, Mikoyan (1932)



Foto: Wikimedia Commons


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...

20 spådommer for 2026

  Würmstuggus klarsyntredaksjon har atter funnet frem krystallkulen for å se hva det kommende året har å by på.  1. Donald Trump må gå av som president etter å ha blitt dømt i retten. J.D. Vance tar over, og de fleste synes han gjør en god jobb som den frie verdens leder. 2. Ukraina gjenerobrer alt tapt land fra Russland. 3. Antallet trygdede går ned i Norge. 4. Norske milliardærer som har emigrert til Sveits, begynner å få samvittighetskvaler, og mange av dem velger å remigrere til Norge for å hjelpe til med å finansiere staten. 5. Norge slår England i finalen i verdensmesterskapet i fotball. 6. Sex går av moten. 7. Høyrepopulismen går kraftig tilbake i Europa. 8. Palestinerne innser at Israel er deres venner, og at de jødiske bosetterne på Vestbredden bare er der for å helpe dem. 9. Sportsjournalistene blir endelig anerkjent som en viktig yrkesgruppe. 10. Det råder full harmoni i Würmstuggu-redaksjonen.  11. VG og Dagbladet oppdager at de som er in...

Bokanmeldelse: Integreringen som ikke gikk seg til

  Integreringen som ikke gikk seg til Almir Martin Cappelen Damm Almir Martin har de siste par årene bemerket seg som en uredd stemme i innvandringsdebatten. Han har skrevet en rekke kronikker og kommentarartikler i mange aviser der han går i rette med problematiske forhold som vedrører innvandrerbefolkningen, særlig de med røtter i muslimske land i den tredje verden. I boken Integreringen som ikke gikk seg til bruker han sine erfaringer som mangfoldsrådgiver i skoleverket som utgangspunkt for en informativ bok som både beskriver problemer og foreslår løsninger i et felt som er preget av berøringsangst og frykt for å fremstå som «intolerant» og «rasistisk». Mye av boken handler om utfordringer som er velkjente for lærere og andre som arbeider i skolesektoren. I det første kapittelet skriver Martin om hvordan elever med muslimsk bakgrunn kan oppleve press knyttet til bønn, faste og religiøst funderte diettregler. Det er ikke presset hjemmefra han fokuserer på, men det som komm...