Idag ville Lazar Kaganovitsj fylt 130 år om han fortsatt hadde vært i live. Noen vil kanskje si at det er umulig for den menneskelige organisme å nå en slik alder, men hvem vet hva som vil være mulig om noen år med vår tids medisinske fremskritt? Vi synes også det er verdt å nevne at Kaganovitsj bare var fire måneder unna sin 98. fødselsdag da han sovnet inn sommeren 1991, så man kan trygt si at han rakk å bli godt kjent med alderdommens gleder før han forlot den dialektisk-materielle verden.
Kaganovitsj, som ble føst inn i en jødisk famikie fra Ukraina i 1893, husket best som en av den russiske sosialismens arkitekter i 1930- 40- og 50-årene. Som en sentral aktør i Josef Stalins innerste krets hadde han en finger med i spillet i mange av regimets triumfer mot sosialismens fiender, enten det gjaldt ukrainske bønder, partifiendtlige krefter i og utenfor kommunistpartiet, spioner, infiltratører, femmede makter, etniske minoriteter, ideologiske heretikere, provokatører eller tilfeldige folk som måtte fjernes for å oppfylle kvotene fra Moskva. Dessuten hadde han ansvaret av byggingen av den praktfulle metroen i Moskva
Kaganovitsj mistet innflytelse på sovjetisk politikk etter Stalins død, og i 1957 forsøkte han, sammen med sine gamle kamerater Vjatsjeslav Molotov og Georgij Malenko, å avsette Nikita Khrusjtsjov. Han ble sparket ut av kommunistpartiet i 1961 og sine siste 30 år må han ha betraktet den politiske utviklingen i Sovjetunionen med betydelig skuffelse.
Guttastemning! Fra venstre: Kirov, Kaganovitsj, Ordzjonikidze, Stalin, Mikoyan (1932) |
Foto: Wikimedia Commons
Kommentarer
Legg inn en kommentar