Gå til hovedinnhold

Fra Würmstuggus postkasse: Ferdig med Elon Musk

 



I fjor publiserte vi et par leserinnlegg av mikroblogger og Tesla-eier Sverre G. Skogvik. Der berettet han om sine kvaler som bruker av tjenester og produkter fra Elon Musks forretningsimperium. Du kan lese innleggene her og her. Nå har Skogvik igjen sendt oss et leserbrev. Hvordan går det med mikrobloggingen hans, og hva har han gjort med Teslaen? Vi publiserer brevet her i uavkortetform.


Kjære Würmstuggu


For om lag eit år sidan publiserte de eit par lesarinnlegg frå meg der eg fortalde om kvalane mine som mikrobloggar og Tesla-eigar etter at den afroamerikanske forretningsmannen Elon Musk kjøpte opp Twitter. Eg trur mange av lesarane dykkar lurer på korleis det går med meg og kva eg har gjort for å unngå å støtte det fascistiske prosjektet til Musk. La meg seie fyrst som sist: Eg er ferdig med Elon Musk.


Som eg skreiv førre gong, har eg slutta å bruke Twitter, eller «X» som nettstaden heiter no (tydelegvis inspirert av Vladimir Putins «Z»). Rett nok har eg ikkje sletta kontoen enno, og det hender framleis at eg ein sjeldan gong sleng ut ein «tweet», eller kva det no vert kalla no. Men det er som sagt ikkje ofte, berre eit par gongar om dagen, og mottakarane er langt færre, for eg har valt å blokkere dei fleste som publiserer problematisk innhald der. Ein type stoff som særleg gjorde meg opprørt i fjor vinter, var konspirasjonsteoriane om dei sokalla «Twitter Files». Dette var openbert eit propagandaframstøyt frå Musk (og dei høgreekstreme «journalist»-lakeiane hans) som hadde som siktemål å rettferdiggjere gjenopprettinga av kontoane til Donald Trump og andre subversive stemmer frå ytre høgre. Terfane ser ut til å ha formert seg, så det har vorte mange blokkeringar det siste året. Eg gjer også kort prosess med folk som deler stoff frå heil- og halvfascistiske medieaktørar som Subjekt, Wolfgang Wee, Nettavisen og Fox News. 


Som eg skreiv førre gong har eg byrja å mikroblogge på nettenesta Mastodon. Aktiviteten der har dabba litt av dei siste månadane, men eg har von om at nettet byrjar å koke der så snart «X» har gått konkurs. Eg har også skaffa meg konto på nykommaren Bluesky. Eg har ikkje vore der så lenge, men inntrykket er godt, for nettstaden er heldigvis fri for terfar og klimafornektarar.


Nok om sosiale medium. Det er sikkert mange som lurar på kva avgjerd eg har komme til når det gjeld Teslaen min. Eg har ikkje destruert han, som de i Würmstuggu-redaksjonen foreslo, og heller ikkje selt han. Det eg har gjort, er å overlate eigarskapet til kona. Ho er ei klok kvinne, så eg er sikker på at ho vil treffe ein klok avgjerd om Teslaens lagnad innan kort tid. Men inntil vidare er det eg som køyrer bilen, for kona har ikkje førarkort. Klart det stikk litt i samvitet, men ein må jo kome seg rundt. Og eg har alltid på solbriller og lausbart når eg køyrer, så ingen ser at det er eg som sit bak rattet.


Helsing

Sverre G. Skogvik

Skarnes


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da