Gå til hovedinnhold

Fra Würmstuggus postkasse: Ferdig med Elon Musk

 



I fjor publiserte vi et par leserinnlegg av mikroblogger og Tesla-eier Sverre G. Skogvik. Der berettet han om sine kvaler som bruker av tjenester og produkter fra Elon Musks forretningsimperium. Du kan lese innleggene her og her. Nå har Skogvik igjen sendt oss et leserbrev. Hvordan går det med mikrobloggingen hans, og hva har han gjort med Teslaen? Vi publiserer brevet her i uavkortet form.


Kjære Würmstuggu


For om lag eit år sidan publiserte de eit par lesarinnlegg frå meg der eg fortalde om kvalane mine som mikrobloggar og Tesla-eigar etter at den afroamerikanske forretningsmannen Elon Musk kjøpte opp Twitter. Eg trur mange av lesarane dykkar lurer på korleis det går med meg og kva eg har gjort for å unngå å støtte det fascistiske prosjektet til Musk. La meg seie fyrst som sist: Eg er ferdig med Elon Musk.


Som eg skreiv førre gong, har eg slutta å bruke Twitter, eller «X» som nettstaden heiter no (tydelegvis inspirert av Vladimir Putins «Z»). Rett nok har eg ikkje sletta kontoen enno, og det hender framleis at eg ein sjeldan gong sleng ut ein «tweet», eller kva det no vert kalla no. Men det er som sagt ikkje ofte, berre eit par gongar om dagen, og mottakarane er langt færre, for eg har valt å blokkere dei fleste som publiserer problematisk innhald der. Ein type stoff som særleg gjorde meg opprørt i fjor vinter, var konspirasjonsteoriane om dei sokalla «Twitter Files». Dette var openbert eit propagandaframstøyt frå Musk (og dei høgreekstreme «journalist»-lakeiane hans) som hadde som siktemål å rettferdiggjere gjenopprettinga av kontoane til Donald Trump og andre subversive stemmer frå ytre høgre. Terfane ser ut til å ha formert seg, så det har vorte mange blokkeringar det siste året. Eg gjer også kort prosess med folk som deler stoff frå heil- og halvfascistiske medieaktørar som Subjekt, Wolfgang Wee, Nettavisen og Fox News. 


Som eg skreiv førre gong har eg byrja å mikroblogge på nettenesta Mastodon. Aktiviteten der har dabba litt av dei siste månadane, men eg har von om at nettet byrjar å koke der så snart «X» har gått konkurs. Eg har også skaffa meg konto på nykommaren Bluesky. Eg har ikkje vore der så lenge, men inntrykket er godt, for nettstaden er heldigvis fri for terfar og klimafornektarar.


Nok om sosiale medium. Det er sikkert mange som lurar på kva avgjerd eg har komme til når det gjeld Teslaen min. Eg har ikkje destruert han, som de i Würmstuggu-redaksjonen foreslo, og heller ikkje selt han. Det eg har gjort, er å overlate eigarskapet til kona. Ho er ei klok kvinne, så eg er sikker på at ho vil treffe ein klok avgjerd om Teslaens lagnad innan kort tid. Men inntil vidare er det eg som køyrer bilen, for kona har ikkje førarkort. Klart det stikk litt i samvitet, men ein må jo kome seg rundt. Og eg har alltid på solbriller og lausbart når eg køyrer, så ingen ser at det er eg som sit bak rattet.


Helsing

Sverre G. Skogvik

Skarnes


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...