Gå til hovedinnhold

Flammetreets blod

 


Flammetreets blod

François Migeat/Claude Auclair

Semic, 1986


Her om dagen las eg teikneseriealbumet Flammetreets blod av Francois Migeat og Claude Auclair for fyrste gong på mange, mange år. Det var eit gildt gjensyn med ein ekstremt velteikna serie med ei interessant historie som nyttar ein del interessante forteljargrep, men som likevel framstår som litt pompøs og fylt av antikolonialistisk poetisk harme. Historia er basert på verkeliege hendingar, og handlinga utspelar seg på den karibiske øya Martinique på 1940-talet, der den franske kolonimakta i ni år freista å få has på den dødsdømte Albon (eller René-Louis Beauregard, som var fødenamnet hans), ein tidlegare forvaltar ved ein sukkerplantasje som etter å ha drepe kona si og banka opp plantasjeeigaren flyktar ut i villmarka for å unnsleppe lova. Som fredlaus vert han eit symbol på motstand mot kolonimakta og uretten i det klasse- og rasedelte øysamfunnet. 


Diverre vil nok denne serien bli oppfatta som djupt rasistisk i dag, for ordet «neger» vert hyppig brukt i dialogen, og det utan at det vert tillagt negative konnotasjonar. Dessutan er begge opphavsmennene kvite franskmenn som heilt sikkert manglar adekvat «lived experience» til å fortelje om svarte menneske i koloniane. Men serien vart laga i 1984 (og den norske utgåva er frå 1986), og då visste ein vel ikkje betre. Kanskje det er best å brenne eksemplaret mitt, så eg ikkje ein dag vert arrestert for å ha hatlitteratur i bokhylla mi.




Sjølv om serien har mange kvaliteter, er det diverre eit underskot på dramatikk. Og då tenkjer eg ikkje berre på actionscenar, som det godt kunne ha vore fleire av, men også indre drama. For karakterane vert litt flate og har litt for mykje karakter av å vere romantiserte symbol i staden for verkelege menneske av kjøt og blod. Men for all del, serien er underhaldande nok og fabelaktig teikna i svart-kvitt, noko som gjev Auclair høve til å gå amok med presise pennestrok og fine skraveringar som får fram ljosforhold og vegetasjon i det tropiske miljøet på ein framifrå måte.


Ein ting som overraska meg då eg byrja finne informasjon om serien på internettet etter å ha lese ut albumet, er at dette er ein adapsjon av ein film Migeat laga i 1981. Eller eigentleg er det vel bare historia som er den same. For teikneserien inneheld mykje som ikke er med i filmen, særleg av forteljarteknisk art. Dessutan liknar ikkje figurane i serien på skodespelarane i filmen. Om du er interessert i å sjå filmen heilt gratis og utan å måtte oppsøke ein filmklubb via til gløymde franske filmer, kan du berre klikke på denne Youtube-lenka.


Les gjerne Flammetreets blod om du du føler for å lese ein visuelt imponerande, men litt treig teikneserie om kolonialisme i Karibia. Likar du Auclair, men føretrekkjer science fiction, tilrår eg heller klassikaren Simon fra floden. Og om korkje bilete eller ord interesserer deg, kan du spasere ein tur og fundere over korleis kolonialismen har forma verda slik me kjenner ho i dag. 




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...

20 spådommer for 2025

  Akkurat som i fjor har vi tatt i bruk våre klarsynte evner og skuet inn i krystallkulen for å se hva den kan fortelle oss om det kommende året. Her er våre spådommer for 2025: 1. Sykefraværet i Norge går ned. 2. Donald Trump forbyr all politisk opposisjon og oppløser kongressen på ubestemt tid. 3. Ukraina vinner en overbevisende seier over Russland og gjenoppretter sine gamle grenser. (Med forbehold om at det kan skje allerede før nyttår.) 4. Arbeiderpartiet blir landets største parti i stortingsvalget i september, og den populære partilederen Jonas Gahr Støre fortsetter som statsminister.  5. Det norske langrennslandslaget møter uventet sterk konkurranse i verdenscup og VM. 6. Dagbladet publiserer ikke en eneste nakenspa-reportasje. 7. Offentlig pengebruk går ned i Norge. 8. En rekke øygrupper i Asia og Oseania blir ubeboelige etter at isen på Nordpolen smelter. 9. Det blir fred i Midtøsten.  10. Etter valget i oktober får Elfenbenskysten sin førs...

Bokomtale: Nettforgiftning

  Nettforgiftning Siw Aduvill og Didrik Søderlind Humanist Forlag, 2025 De siste årene har Würmstuggu skrevet en god del om fenomenet woke. Denne våren har vi publisert anmeldelser av to ferske bøker som tar opp temaet med en dybde vi sjelden ser i det offentlige ordskiftet, Wokeisme av Lars Erik Gjerde og Kateterprofetenes opprør av Andreas Hardhaug Olsen. Og i fjor sommer skrev vi om Frank Rossaviks De korrekte fra 2022. Nå er tiden kommet for å ta opp en bok som ser saken fra motsatt synsvinkel. I våres kom boken Nettforgiftning av Siw Aduvill og Didrik Søderlind. Boken, som har undertittelen Å miste noen til radikalisering og konspirasjonsteorier, har en helt annen tilnærming til stoffet og handler for så vidt ikke bare om woke i streng forstand, men også tilstøtende saksområder som klimapolitikk og håndtering av covid-pandemien. Didrik Søderlind er trolig en kjent skikkelse for de fleste av Würmstuggus lesere. Han arbeider som rådgiver for den statsfinansierte ateis...